Første i Norge og art nr 78!

Det startet vel ifjor høst. Det var da jeg begynte å tenke på denne fisken. Det var ikke mange positive tanker. Det var mer "rennefart" og "jeg er ikke kokken din" tanker. Dette var en skikkelig "Rudolffisk". Alikevel var det noe med denne fisken. Noe som fikk meg til å virkelig ville klare å fange den. Liten, underlig, og det var og er mye ukjent med denne fisken. Ingen hadde før fanget denne på sportsfiskeutstyr i Norge, og den er bare blitt sett av dykkere noen få steder i landet. Men skulle det bety at den var umulig å fange? Mest nei.

I Stavanger bor Rudolf. Og Rudolf dykker. Rudolf har dykket i hafrsfjorden, og har fortalt om en koloni av arten. Det skal visst være mange av dem. Det trigget meg. Jeg fikk sånn noenlunde vite hvor de befant seg, men jeg rakk ikke ut til dem ved å stå på land å fiske. Tidlig i vår fikk jeg vite om nettsiden Netthandelen.no, og jeg tror de er blitt veldig glad for å få meg som kunde. Først gikk jeg til innkjøp av "Jazzinien", en scooter. "Jazzinien" hadde som hovedoppgave å generelt jazze ting opp. Da kunne jeg lettere komme meg rundt i nærområdet for å jakte etter nye arter. Jeg hadde likevel en tanke som lå litt for seg selv helt bakerst i lillehjernen om at denne scooteren skulle frakte mine neste kjøp på netthandelen ned til en strand. Senere kjøpte jeg en elektrisk motor som skulle kjøre meg i en fart uten like bort til "åstedet" hvor alt skulle skje. For å si det sånn, farten var helt uten like! Men egentlig mer negativ enn positiv.  Da jeg hadde kjøpte meg motor, måtte jeg jo også skaffe meg en båt å bruke den på. En liten gummibåt ble derfor neste kjøpet mitt på netthandelen. Dette har vært nøye planlagt, men er vel egentlig ganske komisk å tenke tilbake på. Gummibåten har nå blitt døpt for "Havets heilagste", dere kommer til å skjønne hvorfor.. Nå hadde jeg alt utstyret jeg trengte, spotten hvor kolonien lå hadde jeg også fått, så nå var det bare å begynne å gutse. To tackler ble laget med glidebom og tre kroker i str 14 ble knyttet på. Nå var jeg ready to take off, på ein måde..

Det første forsøket var for en uke siden. Ingen visste hvilken tid på døgnet man skulle fiske etter dem, så det ble nattfiske da det var litt mye vind for den lille båten min på dagtid. Dette forsøket resulterte i 2 mini sandflyndrer. Ingenting mer å si om det. Et par dager etter prøvde jeg meg igjen, denne gang på dagtid. Var ikke mye å rope hurra for der i gården! 15 sandflyndrer ble det forsøk nr 2. Allerede nå skjønte jeg at dette her kunne bli et meget langt prosjekt. Men jeg hadde alikevel litt troen på at det kunne gå. Det var jo ikke blitt gjort noe særlig med forsøk før, med unntak av et par av dykkeren selv. Men det måtte helst være på nattestid om de i det hele tatt skulle få sjansen til å ta agnet mitt før sandflyndrene bokstaveligtalt allerede hang i en tynn tråd, snøret mitt.

Inatt stakk jeg ut etter jobb og gjorde mitt tredje forsøk. Jeg tenkte jeg måtte nok opp i en 20 forsøk minst før jeg skulle få den, så det var jo greit å bli ferdig med de 19 i forkant rimelig kjapt. Med en svær bag på ryggen med gummibåten oppi, et batteri mellom beina som var meget unødvendig tungt, og en sekk på magen med stenger som pekte ut i alle retninger, kjørte jeg scooteren ned til den stranda det hele skulle sjøsettes på. Jeg måtte selvfølgelig kjøre ned alt dette utstyret først, for så å kjøre hjem igjen for å hente turboen av en elektrisk motor. Alt kunne jo ikke få plass på en og samme scooter.. Båten ble pumpet opp, utstyret slengt oppi og motoren ble koblet til. Jeg sikta meg inn på spotten, en stein som anker ble senket, og jeg lå perfekt der jeg ville ligge. Stanga ble sluppet ned og søkket ble heist rett over bunn slik at slepet med bittesmå biter av kokt reke kunne henge å flagre litt langs bunnen.

Når man kikkfisker småfisk så finner man fort ut at fisken blir mye mer interessert med en gang det er litt fart i agnet, så planen var å prøve skape litt fart i agnet nede på 20-30 meters dyp, uten at den relativt lille fisken skulle bli skremt av søkket som slo i bunn inni mellom. Stangen ble lagt over båtripa slik at de små bølgene som var vippet agnet og søkket litt opp og ned uten at det var for voldsomt. Etter 5-10 min begynte snøret å gå litt og litt ut hele veien. Men hvordan kunne det ha seg? jeg lå jo på anker og på samme dybde hele tiden. Veldig liten fisk på dypere vann enn kikkfiskedybder kan være vriene å kjenne nappene på. Men da jeg begynte å sveive var det napp innimellom, men ikke et typisk sandflyndre napp. Da tackelet kom opp kom en liten, lang, tynn fisk opp og jeg hadde klart å fange targetarten på bare 3 forsøk! LANGHALET LANGEBARN!! Det var en drømmefisk det! Den første av arten som har blitt fanget på stang i Norge. Æ tok an, men ikkje tenk på det.. ;) Snapper ble sendt ut og de som var våkne gikk i den velkjente "teinå" en etter en. Herlig følelse av å få til noe man virkelig har gått inn for å klare, selvom jeg kan innrømme at det hadde vært mer rettferdig om jeg i det minste hadde brukt 10 forsøk mer på å få den. Men det tar jeg vel rennefart i!

Foto: John Olav Florø-Larsen

Fisken ble veid til 21gram 12 timer etter den ble fanget.

Fisken ble målt til 22cm.

En stor takk må selvfølgelig sendes i retning Rudolf Svendsen som dykker og finner alle disse fantasifiskene for oss.



Jeg har visst ikke skrevet om min siste fangst her.. men det var en nordlig tangbrosme fra Bergen. Den var min art nr 77.

Ny art i Bergen

Denne uken har jeg vært i Bergen på jakt etter Bergensmus..på ein måde.. Vel, det var mye flott å se på i Bergen, det kan jeg og Andreas Vik som jeg reiste med hilse å si. Men det var ikke den type mus vi var på jakt etter. Vi var på jakt etter en av de kuleste artene vi har i Norge, havmus.

Mandags ettermiddag møtte jeg Vik i Bergen. Vi fikk i oss noe mat mens vi ventet på at mørket skulle komme, og så var vi igang. Denne natten skulle tilbringes på kaien Bontelabo. Mathias og Peter kom også bort for å hilse på. Vi startet med god tro, men fikk bare mindre og mindre tro etter hvert som timene gikk. Klokka ble 5 om morgenen og det eneste vi hadde fått var to hvitting og en krabbe, da var vi langt nede. Vi gikk for sjekke en liten havn om det var noe artig der, og det var det. Kystringbuk som nesten aldri har blitt sett i Bergen lå og smilte til oss, men denne ville ikke ta agnet. Så fikk jeg øye på en ok rognkjeks og den måtte jeg jo prøve meg på. Den var ikke vanskelig å be, men det var dessverre "typen" på ca 2 kg + som kom svømmende forbi idet "dama" hans akkurat beit på kroken. Uansett ny pers på meg.

Rognkjeks 1,08kg.

Da solen hadde kommet frem og folk var på vei til jobb kastet vi inn håndkleet og måtte ta inn over oss nederlaget. Utstyret vi hadde med hadde aldri før kjentes så tungt ut på de 15-20 minuttene vi måtte gå tilbake til hotellet, og søvn er sjeldent så godt som når du har bitra hele natten, og er langt under kjellernivå. Andre artsfiskere har jo kommet her og dratt mus på kommando nesten. Jaja..Vi hadde jo to dager til.

Ny dag og nye muligheter. Også onsdagen ble tilbringt på Bontelabo. Nå hadde vi fått "lånt" oss en vogn på coop prix som vi hadde utstyret oppi, så nå var det bare å rulle ned til Bontelabo. Vi startet nok en gang med god tro, men det hadde vi ingen grunn til. Timene gikk, og vi begynte å ane blanking nok en gang. Vi prøvde hardt å holde stemningen oppe ved litt dansing og synging nede på kaien, men gleden var kortvarig. Vi måtte igjen innse nederlaget.

Vi hadde en natt igjen og Bontelabo hadde ikke gitt oss en dritt. Vi innkalte til taktikkmøte. Etter litt råd og tips bestemte vi oss for å prøve en annen kai. Nordnes, rett nedfor Akvariet i Bergen. Dette var en mørk plass. Ville ikke vært der alene for en natt for å si det sånn. Ble heller ikke særlig mye hyggeligere da en uteligger fortalte oss at den siste som ble hengt i Bergen ble hengt i dette området..

Da vi kom til kaien var allerede Peter igang. Det er greit å ha med seg en som er lommekjent etter havmus i området. Vi hadde mye større tro idag. Det var hvertfall fisk på denne plassen. Hågjel kom opp en etter en, men jeg annså ikke det som noe direkte dumt. Det som var litt mer dumt var at jeg kjente at jeg hadde krefter i sving..bak. Jeg kjente at det ikke var mulig å holde dette innabords/innarævs i 6-7 timer til, så jeg måtte jo bare være en villmarksmann og ta en Lars Monsen i det fri. Opp i skauen og slippe naturen løs..på ein måde. Naturen er nådeløs ass. Menmen..shit happens, er det ikke det vi sier?
Nå var jeg en helt ny mann og troen hadde aldri vært større. Rundt 01:30 begynner nappvarsleren til Vik å pipe, og han gjør et tilslag. Fish on, og opp kommer noen store glinsende øyne. Endelig kom havmusen vi hadde ventet på. Dette var art 98 for Vik. Gratulerer så mye!

Havmus, 1,66kg

Etter at Vik fikk sin mus, fikk jeg ta over stengene hans også, og jeg fisket nå med fire stenger istedet for to. Takk for det Vik! Det begynner å pipe i varsleren min også, og jeg gjør tilslag. Her hadde jeg virkelig troen, men opp kom en lange. Skikkelig luremus. Det gikk enda et par timer, og jeg begynte for tredje natt på rad å ane blanking..Men rundt 04:00 piper det i varsleren. Tilslag og fast fisk. Og visst pinadø er det en  havmus som kommer seilende opp! Art 76!

Havmus 1,63kg

I sitt rette element

Naturen er vakker!


Takk for turen Vik, det skal nok bli fler! :)

Spontantur, art #75

Onsdag ettermiddag fant jeg ut at jeg hadde fri fra jobb på torsdag. Jeg hadde ikke fått noen nye arter på lenge, så jeg så an mulighetene for å reise en tur til Bergen for å fiske etter havmus og tangbrosmer. Jeg fant en buss som skulle gå om et par timer, men hadde glemt å sjekke værvarselet. Værvarselet kan være veldig lurt å sjekke når man skal reise til en plass som Bergen, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Bergensturen ble avbrutt på sekundet..

Hvilke andre alternativ hadde jeg..? Jo, på østlandet var det fortsatt is på sjøen inne i en fjord, og der hadde de dratt opp relativt store mengder småflekket rødhai. Dette er en art som jeg har villet ha lenge, og som jeg har jaktet endel på her hjemme i høst og vinter. Men her går det lenger enn langt mellom fangstene av haien. I og med at isen på østlandet var kun litt over 10 cm tykk, og det var meldt plussgrader fra fredag av, så jeg dette som min eneste mulighet. Flyet ble bestilt onsdag kveld, og avgang fra Sola var 14:15 torsdag, og hjem igjen 09:20 fredag. Jeg hadde en tanke i hodet, det var å fiske hele natten helt til jeg fikk småflekket rødhai.

Stengene ble hevet i stangrøret, og dressen ble trødd ned i håndbagasjen. Reglene for antall kolli man kan ha med seg på flyet er jo helt geniale.. Når man kun kan sjekke inn èn enhet på flyet uten å betale ekstra, var det begrenset med utstyr jeg fikk trødd ned i stangrøret. Kun det jeg absolutt trengte, og enda litt mindre, fikk jeg plass til.. "Takk for god logikk når det gjelder antall kolli og kg man kan ha med.. Ta rennefart å di". Et par timer senere var jeg klar til å traske utpå isen, og klar som et egg for å dra opp ny art. Det var mange som hadde tenkt seg på isen denne dagen, så det ble folksomt. Alltid hyggelig å snakke med likesinnede, men også litt dumt med tanke på fisket. Nå var det liksom mer en "buffè" med duftende makrell nede på bunn, og mindre sjangs for at fisken skulle velge akkurat mitt agn. En drømmesituasjon hadde vært en "buffè" der nede, men kun laget av Hellstrøm og Brimi, og kanskje litt ekstra krydder fra Sarita for piffe opp luktene og aromaen litt.. ;)



Imellom skitprat og parodier over en lav sko, ble det jevnlig dratt opp småflekket rødhai. Den første kom etter ca to timer, og neste ikke så lenge etter. Arten var der hvertfall, men jeg kjente jeg ble lettere irritert og varm i hodet da det ble dratt opp flere og flere. Desverre ingen til meg. "Sko ikkje eg få?"
Klokka ble mer og mer, og folk forsvant en etter en. Idet klokka gikk fra fryktelig seint til fryktelig tidlig var mannskapet på isen halvert. "Men det va flott det, eg skulle jo helde på i 4 timar til.." Etter som folk trasket av isen flyttet jeg meg bort til der de andre vært. Det var der det hadde blitt tatt flest. Til nå hadde det kun vært litt kosesnø i lufta, men nå var det ikke kos lenger. Det kan jeg hilse å si. Klokka nermet seg 02:00 og jeg var nå plutselig helt alene på isen. Det var til nå blitt dratt opp 7 småflekka rødhaier denne kvelden, og følelsen min var litt halvveis. Visste ikke helt om jeg hadde trua eller ikke. Men nå var jeg jaffal eneste mann på isen, og Hellstrøm/Brimi/Sarita "buffèen" lå på bunn og duftet deilig makrell.

Mens jeg sitter å gomler i meg stratos hører jeg den ene nappvarsleren begynner å pipe. Jeg snur meg øyeblikkelig og løper bort til stanga. Gir et solid tilslag og får den deilige følelsen av at det er krefter i sving der nede. Dette var definitivt ikke en av de vanlige fiskene jeg hadde fått tidligere på kvelden. Jeg kjente på nappene at dette var noe annet. Jeg smilte under hele oppsveivingen. Jeg gjorde noe jeg lærte av fetter da vi var i Bergen, jeg nøt dette øyeblikket. Tok meg god tid, og nøt kreftene som var i sving der nede. Jeg var helt sikker på at dette var riktig art. Gleden var meget stor da jeg så fisken nede i hullet. Jeg var i gledesrus og la meg ned på isen og koste med rødhaien. Det er rart hva man finner på i slike tilstander!
Fisken ble veid til 830gram. Liten fisk, men hva i all verden gjør vell det når man har reist og satset alt på å få denne arten? "Sko ikkje eg få? JO, alle ska få" Deilig +

Siden jeg var alene på isen i stummende mørke, snø i lufta og våt mobil ble bildene så som så.. Men man ser hvertfall hvilken art det er.

På vei hjem :)



Ellers dro jeg art #74 for en måned siden i Dirdal. Da var det sild som fikk smake litt på stålet :)

Røye art #73

Ifjor på denne tiden prøvde jeg et par ganger etter røyene uten hell. Men da var jeg bare nybegynner i artsfiske. Natt til onsdag etter jobb gikk jeg ned til en spot ved Stokkavannet hvor røyene kommer helt inn til land på denne tiden for å gyte.

Røyene var på plass. Ingen store, men de var der hvertfall. Til røyefiske pleier folk å bruke en røyeblink, men det hadde ikke jeg. Så spinner fikk duge idag. Først ble røyene bare skremte av at jeg hev ned den gullfargede spinneren, og det så ikke lovende ut i det hele tatt. Men etter å ha studert dem litt i vannet hvordan de oppførte seg så skjønte jeg tegnina. De største røyene som var der hadde sitt "eget" sted som de prøvde å forsvare. Kom det en mindre røye inn i "området" deres, ble de jaget vekk. Det var da jeg skjønte at disse største røyene er de som skal fiskes på. Røyene er egentlig ikke så sultne når de skal gyte, så planen var å terge røyene med spinneren helt til de ble sure og beit på. Jeg hev på en spinner med litt oransj farge på. Jeg hadde hørt at røyer "tenner" på oransj, og det viste seg å være riktig. Lyset ble justert ned til minimum og spinneren ble senket ned rett foran røyen. Jeg dunket spinneren opp og ned i bunn og det var tydelig at røyen ble irritert. Etter hvert begynte den også å bite etter spinneren. Nå var det bare et spørsmål om tid før den faktisk klarte å treffe kroken. Noen minutter senere lå røya på land og jeg kunne notere meg art #73! 

Igjen så må jeg beklage for dårlige bilder. Alene i mørket gir alltid dårlige bilder..

Bergenstur og art #72

I helga var det tid for ny fisketur for mitt søskenbarn Raphael og meg. Denne gang gikk turen til Bergen. Turen var planlagt lenge og guide var i boks. Det eneste som kunne ødelegge denne turen var været. Som sagt skulle vi til Bergen, hvor hav er hav og land nesten det samme til tider..altså prøvde værgudene så godt de kunne å lage helvette for oss. 

Vi skulle faktisk videre forbi Bergen og bort mot Sotra. "Jaja..lika du da? Lika du hamburgara å sånn eller? Å smågodt å sånnt o?"

Vi var fremme hos guiden vår, Espen Knarvik, på ettermiddag/kveldinga på fredag. Mens værgudene ønsket oss velkommen med stiv kuling, regn og hagl, ønsket Knarvik oss velkommen med ferdig middag. For en service! Planene ble lagt og denne kvelden skulle benyttes etter en av de kuleste fiskene vi har, havmus.

Vel fremme på spotten med hagl i tryne fikk vi snørene uti og vi kunne sette oss i bilen å vente på at nappvarslerne skulle hyle. Det skjedde egentlig hele tiden pga altfor store mengder med småsei. Etter hvert kom det et bra run i stanga til Raph, men ingen fast fisk. Like etter fikk han en ny sjangse, og denne gangen lærte han av sine feil fra sist gang. Fast fisk og opp kom det jaggu meg en havmus! Gratulerer fetter! 

Jeg tok over alle 4 stengene da Raph fikk musa si, og etterhvert fikk også jeg et "muserun" i stanga. Jeg ga tilslag og fast fisk. Vi var alle tre ganske sikre på at nå hadde jeg rett fisk på, men skuffelsen ble utrolig diger da det kom opp en 3kilos torsk. Helsikkens luremus!! I mange andre settinger ville jeg vært fornøyd med den fisken, men nå kunne den ta rennefart! Jeg er ikke kokken din!..å di var det humøret jeg var i nå. Etter hvert pakket vi sammen og ga oss for kvelden. Surt å ikke få den, men en så kul fisk skal man faktisk jobbe litt for. Det syns jeg er helt på sin plass.

På lørdag var egentlig planene at vi skulle ut på sjøen å fiske etter blålange, skolest og litt av hvert. Bergen viste seg fra hvordan vi alle kjenner Bergen. 20ms, regn og hagl om en annen. De planene ble fort visket ut. Jofl og Jon-Eirik Brobak var også i Bergen. Etter at de hadde vært ute hele natten å fisket havål kom de en tur innom oss for litt mat og søvn. Brobak hadde fått sin jubileumsart nr 100 i form av havål. Grattis med den!!

Kvelden kom sigende på og vi skulle bruke første del av kvelden/natten på havål. Ute på spotten blåste det 20ms rett i trynet, så det var vanskelig å få kastet agnet langt nok ut. Her er vi godt pakket inn og klar for havål.

Jeg fikk høre at det var blitt tatt endel tangbrosmer på denne plassen, så jeg slengte ut mikrostanga mi (vennligst ikke missforstå) som jeg kjøpte på mallorca med en liten makrellbit i fjæra. Da jeg skulle sjekke stanga fikk jeg se noe som jeg mest sannsynlig aldri får se igjen. Helt inne i fjæra like ved agnet mitt lå det en havål på 5,6 kanskje 7 kg!! Jeg dro opp agnet og fikk på en stor makrellfilet istedet. Siden jeg egentlig skulle fiske tangbrosmer hadde jeg altfor liten krok på til dette, men jeg hadde ikke tid til å skifte. Siden de andre stengene sto 30 meter lengre ute på moloen var denne stanga det eneste alternativet. Andre folk står bare å ler av meg og sier jeg må få meg noe bedre utstyr når jeg bruker denne stanga. Jeg har sagt før at om jeg skal kvitte meg med denne stanga så skal den knekke pga stor fisk. Et møte med norges sterkeste fisk er på mange måter en helt innafor grunn til å knekke stanga. Jeg senket agnet ned og jeg kunne skimte ålen svømme mot agnet i lyset fra kaien. Jeg ventet 1-2 minutt før jeg våget å gjøre noe som helst. Jeg løftet litt på agnet til det kom til syne i lyset, og synet av at havålen også fulgte stanga da jeg løftet fikk meg til å gi et tilslag. Dessverre nappet jeg bare kroken ut, mens makrellfileten lå godt planta inni kjeften på ålen. Aaaarh typisk! 

Nå hadde Raph hentet det skikkelige utstyret som var rigget lenger ut på moloen. Nå hadde jeg jaffal skikkelig utstyr! Jeg agnet kroken og senket ned igjen. Etter 15 min ble det dratt ut sen fra snellen. Jeg skyndtet meg bort og ga et skikkelig tilslag, men det satt bom fast. Jeg kunne kjenne med en gang at fisken var der, men jeg satt helt fast.. Selvom jeg ikke fikk fisken var det en syk opplevelse å se en så råsterk og majestetisk fisk i sitt rette element helt inne på 1meters dyp, helt rått! 

Vi ga oss på havålen og kjørte tilbake der Raph fikk mus dagen før. Vi brukte et par timer der, men heller ikke denne gang fikk jeg mus.. Skulle dette være et hint..på ein mådee?

Neste morgen ble vi vekket av Knarvik som hadde laget frokost til oss. For en mann! For bare 4 timer siden var det storm og regn ute, men nå var det ikke et vindpust ute. Til og med solen tok seg en tur innom! Var vi ikke i Bergen da? Trodde ikke sånnt vær forekom der ;) Dagen skulle brukes på sjøen i finværet etter vassild, sei, kolmule og lange. Vassild-tacklet mitt var klart og det tok ikke lange tiden før det nappet nede på 120 meter. Det var mye småsei. Jeg kjente jeg hadde på litt fisk der nede, og jeg kan huske jeg sa til de andre "tenk så deilig om vassilden bare hadde hengt på nå". Opp kom det en liten sei, en lusuer og visst pinade hang det en vassild der også! Endelig noe som gikk min vei på denne turen! 

Plutselig bet det skikkelig på hos Raph, og det var ingen tvil om at dette var storseien han så gjerne ville ha! En sei på 9,6 kg kom opp, grattis Raph!! Dette var virkelig din tur :)

Kolmulefisket ble ødelagt av mye svarthå, og storlangene var dessverre ikke tilstede. Da var det bare å tøffe inn til land, å komme oss hjem igjen til Stavanger. 

Espen Knarvik fortjener mye skryt! Han åpnet hjemmet for oss, laget middag og frokost og gjorde generelt alt for at vi skulle få en kanontur. Han tok oss med på sine gode spotter og ble med oss ut i drittværet. En virkelig bra mann! 

Takk for turen Raphael og Espen! :)