Røye art #73

Ifjor på denne tiden prøvde jeg et par ganger etter røyene uten hell. Men da var jeg bare nybegynner i artsfiske. Natt til onsdag etter jobb gikk jeg ned til en spot ved Stokkavannet hvor røyene kommer helt inn til land på denne tiden for å gyte.

Røyene var på plass. Ingen store, men de var der hvertfall. Til røyefiske pleier folk å bruke en røyeblink, men det hadde ikke jeg. Så spinner fikk duge idag. Først ble røyene bare skremte av at jeg hev ned den gullfargede spinneren, og det så ikke lovende ut i det hele tatt. Men etter å ha studert dem litt i vannet hvordan de oppførte seg så skjønte jeg tegnina. De største røyene som var der hadde sitt "eget" sted som de prøvde å forsvare. Kom det en mindre røye inn i "området" deres, ble de jaget vekk. Det var da jeg skjønte at disse største røyene er de som skal fiskes på. Røyene er egentlig ikke så sultne når de skal gyte, så planen var å terge røyene med spinneren helt til de ble sure og beit på. Jeg hev på en spinner med litt oransj farge på. Jeg hadde hørt at røyer "tenner" på oransj, og det viste seg å være riktig. Lyset ble justert ned til minimum og spinneren ble senket ned rett foran røyen. Jeg dunket spinneren opp og ned i bunn og det var tydelig at røyen ble irritert. Etter hvert begynte den også å bite etter spinneren. Nå var det bare et spørsmål om tid før den faktisk klarte å treffe kroken. Noen minutter senere lå røya på land og jeg kunne notere meg art #73! 

Igjen så må jeg beklage for dårlige bilder. Alene i mørket gir alltid dårlige bilder..

Bergenstur og art #72

I helga var det tid for ny fisketur for mitt søskenbarn Raphael og meg. Denne gang gikk turen til Bergen. Turen var planlagt lenge og guide var i boks. Det eneste som kunne ødelegge denne turen var været. Som sagt skulle vi til Bergen, hvor hav er hav og land nesten det samme til tider..altså prøvde værgudene så godt de kunne å lage helvette for oss. 

Vi skulle faktisk videre forbi Bergen og bort mot Sotra. "Jaja..lika du da? Lika du hamburgara å sånn eller? Å smågodt å sånnt o?"

Vi var fremme hos guiden vår, Espen Knarvik, på ettermiddag/kveldinga på fredag. Mens værgudene ønsket oss velkommen med stiv kuling, regn og hagl, ønsket Knarvik oss velkommen med ferdig middag. For en service! Planene ble lagt og denne kvelden skulle benyttes etter en av de kuleste fiskene vi har, havmus.

Vel fremme på spotten med hagl i tryne fikk vi snørene uti og vi kunne sette oss i bilen å vente på at nappvarslerne skulle hyle. Det skjedde egentlig hele tiden pga altfor store mengder med småsei. Etter hvert kom det et bra run i stanga til Raph, men ingen fast fisk. Like etter fikk han en ny sjangse, og denne gangen lærte han av sine feil fra sist gang. Fast fisk og opp kom det jaggu meg en havmus! Gratulerer fetter! 

Jeg tok over alle 4 stengene da Raph fikk musa si, og etterhvert fikk også jeg et "muserun" i stanga. Jeg ga tilslag og fast fisk. Vi var alle tre ganske sikre på at nå hadde jeg rett fisk på, men skuffelsen ble utrolig diger da det kom opp en 3kilos torsk. Helsikkens luremus!! I mange andre settinger ville jeg vært fornøyd med den fisken, men nå kunne den ta rennefart! Jeg er ikke kokken din!..å di var det humøret jeg var i nå. Etter hvert pakket vi sammen og ga oss for kvelden. Surt å ikke få den, men en så kul fisk skal man faktisk jobbe litt for. Det syns jeg er helt på sin plass.

På lørdag var egentlig planene at vi skulle ut på sjøen å fiske etter blålange, skolest og litt av hvert. Bergen viste seg fra hvordan vi alle kjenner Bergen. 20ms, regn og hagl om en annen. De planene ble fort visket ut. Jofl og Jon-Eirik Brobak var også i Bergen. Etter at de hadde vært ute hele natten å fisket havål kom de en tur innom oss for litt mat og søvn. Brobak hadde fått sin jubileumsart nr 100 i form av havål. Grattis med den!!

Kvelden kom sigende på og vi skulle bruke første del av kvelden/natten på havål. Ute på spotten blåste det 20ms rett i trynet, så det var vanskelig å få kastet agnet langt nok ut. Her er vi godt pakket inn og klar for havål.

Jeg fikk høre at det var blitt tatt endel tangbrosmer på denne plassen, så jeg slengte ut mikrostanga mi (vennligst ikke missforstå) som jeg kjøpte på mallorca med en liten makrellbit i fjæra. Da jeg skulle sjekke stanga fikk jeg se noe som jeg mest sannsynlig aldri får se igjen. Helt inne i fjæra like ved agnet mitt lå det en havål på 5,6 kanskje 7 kg!! Jeg dro opp agnet og fikk på en stor makrellfilet istedet. Siden jeg egentlig skulle fiske tangbrosmer hadde jeg altfor liten krok på til dette, men jeg hadde ikke tid til å skifte. Siden de andre stengene sto 30 meter lengre ute på moloen var denne stanga det eneste alternativet. Andre folk står bare å ler av meg og sier jeg må få meg noe bedre utstyr når jeg bruker denne stanga. Jeg har sagt før at om jeg skal kvitte meg med denne stanga så skal den knekke pga stor fisk. Et møte med norges sterkeste fisk er på mange måter en helt innafor grunn til å knekke stanga. Jeg senket agnet ned og jeg kunne skimte ålen svømme mot agnet i lyset fra kaien. Jeg ventet 1-2 minutt før jeg våget å gjøre noe som helst. Jeg løftet litt på agnet til det kom til syne i lyset, og synet av at havålen også fulgte stanga da jeg løftet fikk meg til å gi et tilslag. Dessverre nappet jeg bare kroken ut, mens makrellfileten lå godt planta inni kjeften på ålen. Aaaarh typisk! 

Nå hadde Raph hentet det skikkelige utstyret som var rigget lenger ut på moloen. Nå hadde jeg jaffal skikkelig utstyr! Jeg agnet kroken og senket ned igjen. Etter 15 min ble det dratt ut sen fra snellen. Jeg skyndtet meg bort og ga et skikkelig tilslag, men det satt bom fast. Jeg kunne kjenne med en gang at fisken var der, men jeg satt helt fast.. Selvom jeg ikke fikk fisken var det en syk opplevelse å se en så råsterk og majestetisk fisk i sitt rette element helt inne på 1meters dyp, helt rått! 

Vi ga oss på havålen og kjørte tilbake der Raph fikk mus dagen før. Vi brukte et par timer der, men heller ikke denne gang fikk jeg mus.. Skulle dette være et hint..på ein mådee?

Neste morgen ble vi vekket av Knarvik som hadde laget frokost til oss. For en mann! For bare 4 timer siden var det storm og regn ute, men nå var det ikke et vindpust ute. Til og med solen tok seg en tur innom! Var vi ikke i Bergen da? Trodde ikke sånnt vær forekom der ;) Dagen skulle brukes på sjøen i finværet etter vassild, sei, kolmule og lange. Vassild-tacklet mitt var klart og det tok ikke lange tiden før det nappet nede på 120 meter. Det var mye småsei. Jeg kjente jeg hadde på litt fisk der nede, og jeg kan huske jeg sa til de andre "tenk så deilig om vassilden bare hadde hengt på nå". Opp kom det en liten sei, en lusuer og visst pinade hang det en vassild der også! Endelig noe som gikk min vei på denne turen! 

Plutselig bet det skikkelig på hos Raph, og det var ingen tvil om at dette var storseien han så gjerne ville ha! En sei på 9,6 kg kom opp, grattis Raph!! Dette var virkelig din tur :)

Kolmulefisket ble ødelagt av mye svarthå, og storlangene var dessverre ikke tilstede. Da var det bare å tøffe inn til land, å komme oss hjem igjen til Stavanger. 

Espen Knarvik fortjener mye skryt! Han åpnet hjemmet for oss, laget middag og frokost og gjorde generelt alt for at vi skulle få en kanontur. Han tok oss med på sine gode spotter og ble med oss ut i drittværet. En virkelig bra mann! 

Takk for turen Raphael og Espen! :)

Art #71 Brungylt + show

Raphael sendte melding og skreiv at det var på tide at jeg fikk meg brungylt nå. Det var jeg selvfølgelig helt enig i. Vi var fremme ved en dypvannskai i Dirdal kl 20.00. Raphael hadde tatt arten her tidligere i år, og hadde funnet ut akkurat hvor den sto. "Stå her og kast ca 15 meter ut. Itte 50 lusuer og 46 sypiker har du an nok.." 

Jeg kastet ut sabikiheklen min med små rekebiter på og den traff bunn på en ca 30-40 meters dyp. Etter et halvt minutt napper det i andre enden. Sabikiheklen kommer til syne og "eg bare drar di" fortalte Raphael at arten var i boks. "Lusuer og sypiker ska du ta rennefart å drida i, eg ska ha brungylt! Den smyge!"

Brungylt 105 gram

Takk for den Raph ☺️

Med brungylten i boks etter et par minutt var det bare å rigge om til surfstang. Paternoster med makrell som agn ble kastet ut på 50-60 meters dyp, og nå ble det etter hvert mest SVART. Kvelden kom og det ble helt svart ute, i tillegg var det som kom opp fra dypet også mest svart. Med andre ord haien svarthå. Det krelte av dem. Tilsammen i løpet av kvelden dro vi nok en 30-40 stk av dem. En skikkelig irriterende agntyv dersom du prøver å fiske noe annet. Og det var i grunnen det vi gjor. Småflekket rødhai har blitt tatt her før, men det er ikke hverdagskost. Vi håpet alikevel. Noe som var veldig artig var at det krelte med makrell utfor brygga. Vi sto kl 00.00 i totalt mørke og dro makrell. Det har jeg aldri vært med på før midt på natten, så dette var en ny og artig opplevelse!

Men min beste gjerning denne dagen skulle komme da vi skulle gå. Jeg sveivte opp surfstangen fra dypet, hvor det nok en gang hang en svarthå på i enden. Kroken satt skikkelig dypt, og det var ikke sjangs for at haien hadde klart seg. Magen var derimot veldig stor og det var ikke vanskelig å se at denne svarthåen var høygravid. Jordmor Seb fant frem kniven og snittet et perfekt utført keisersnitt. Inni magen lå 8-10 ferdigutvikla svarthåunger å kravla. Samtlige av disse var i live. De ble satt ut i sjøen og fikk dermed svømme sine første svømmetak pga meg. Fra nå av går jeg under navnet "jordmor Seb, den reddende!"

Svarthåunge får livet tilbake🎉

Takk for turen Raphael!

Show med vindu! Rødknurr ble jubileumsart #70

På lørdag tok jeg på meg vadebuksa, hodelykt og vindu på ryggen og la meg på to hjul i retning vistestranden. 

Dette er en litt lengre sykkeltur med vindu på ryggen, så jeg prøvde å lage vinduet litt mer mobilt ved å lage hjul på det. Rulleski og masse tråd var inkludert i denne oppfinnelsen. Alt gikk fint helt til jeg skulle feste dette til sykkelen. Trodde jeg holdt på med å gjøre det helt store med ny oppfinnelse, men MEST NEI. Får vel tenke litt mer på hvordan dette skal lages..

Jeg var i hvertfall fremme ved Viste 35-40 min etter jeg la på hjul. Fralandsvind gjorde forholdene meget gode, og jeg kjente på lukten at det duftet ny art lang vei denne natten. Etter 20 min vading hadde jeg ikke sett noenting spennende, kun et par skrubber. Men det er ofte da det plutselig dukker opp noe. Akkurat det gjorde det nå. Plutselig kom en fisk med svære flotte finner inn under vinduet. En rødknurr. Rødknurren har jeg møtt på 2 ganger tidligere denne sommeren under vinduet, men jeg har aldri klart å fått den hele veien opp i vinduet. Jeg agnet en #4 krok med to strandreker jeg hadde fanget og senket det ned foran fisken. BANG sa det og fisken hadde sluket kroken. Denne gangen brukte jeg håv for å sikre at den ikke falt av da jeg skulle løfte den opp i vinduet. YES art #70 var sikret!

Ble dessverre veldig dårlig bilde av meg og fisken. Vanskelig når jeg er alene og det er helt svart ute. Man får i hvertfall sett litt av de nydelige finnene på det første og siste bildet.

Like etter jeg hadde kommet meg uti vannet igjen etter litt bilder fikk jeg fort øye på noe som så ut som en stor tunge. Jeg kunne bare se deler av fisken da den nesten var helt nedgravd i sanden. Jeg hadde ikke mark, så jeg prøvde med strandreke. Det var vanskelig å få fisket skikkelig på den da hodet også lå under sanden. Jeg satte håven nedi sanden der fisken var, tok med meg vinduet og sprang opp på land på leting etter mark. Det var lettere sagt enn gjort. Det oste ikke akkurat mark av de øvre jordlagene etter et par dager med 25 varmegrader. Det oste mer av ørken og "ta rennefart ut i sjøen igjen å fisk med det du har". 10 min senere hadde jeg fortsatt ikke funnet noe mark og bestemte meg for å ta rennefart og fortsette med strandreke. Fisken lå på samme plass da jeg kom bort til håven som sto i sanden. Etter hvert flyttet fisken seg og jeg så nå hele hodet og munnen. Ned med strandreka igjen og nå tok den med en gang. Det var litt av en fart på den, men jeg fikk den heldigvis opp i vinduet ved hjelp av håven. Dette var i hvertfall soleklar pers for meg! Hjemme noen timer etterpå ble den veid til 920 gram. 

 

Jeg så 3-4 tunger til denne kvelden, men hadde ikke mer strandreker igjen så jeg fikk ikke fisket på dem. Men snittstørrelsen var ganske stor, ingen under 400gram vil jeg påstå.

Dagen etter (søndag) var det igjen tid for vindusfiske. Denne gangen gikk turen til Sandestranden. Her var det MYE piggvar, men dessverre var de aller fleste små. Jeg fikk alikevel lurt opp en med litt størrelse. Ny pers for meg er 1320gram.

Foto: Arne Viste

Neste nye art jeg håper skal dukke opp på vindusfiske er mulle, panserulke eller tangsnelle. Glasstunge hadde ikke vært feil det heller! Mullene har blitt observert, så det er vel bare et tidsspørsmål før jeg kommer over en. Panserulkene derimot tror jeg ikke det har blitt observert noen av her i område i hele år.. Men en må jo bli den første!

Art #69 Sil

Jeg fikk melding fra Tommy om jeg hadde lyst til å være med ut i båten hans for å fiske sil, og jeg sier som regel ikke nei til ting det lukter show og jazz av.

Sil, eller tobis som mange kjenner den som, er å finne på de fleste sandstrender og går som regel i stimer. I disse stimene kan man finne minst 3 ulike typer sil; havsil, småsil og storsil. Både Tommy og jeg manglet alle 3. Metoden vi brukte var å kaste fra båten med sabiki-hekle i str #12 med en sandeel bakerst. 

Tommy har vært på plassen noen ganger før og visste at metoden fungerer. Nå gjenstod det bare å ha litt flaks. Først skulle man treffe på stimen, og så må fisken være i bettet. Noe den ikke alltid er. Ofte blir silen jaget av andre fisk som fjesing, torsk, sjøørett, lyr osv. og da biter den som regel ikke. Så det er viktig at silen ikke føler seg jaget eller truet når man fisker etter dem. 

Vinden var ubehagelig kraftig så vi driftet veldig fort bort fra plassen. Vi klarte bare 2-3 kast før vi måtte manøvrere oss tilbake der vi skulle være. Alikevel tok det ikke så lange tiden før jeg hadde fisk på, og like etter kom den til syne. Det var SIL. Jeg hev sabikien opp i båten og art #69 var sikret. Wohoo!! Show og jazz å di!

Noen ganger er det litt for lett, og en smule urettferdig. Jeg unner virkelig Tommy en sil eller to. Dette var min første satsing etter sil, mens han har prøvd på den flere ganger. Du tar den neste gang Tommy! 

Hjemme var det bare å finne fram forstørrelsesglasset for å finne ut hvilken sil jeg hadde fått. De ulike typene er nemlig sinnsykt like. To små tenner oppe i ganen + svart prikk i tryne skulle tilsi storsil. 

Storsil 17,3 gram.

Takk for turen Tommy, og nok en gang takk for at du låner villig bort utstyr 😀

Langesundfestivalen

I helgen var jeg så heldig at jeg fikk være med gutta i NKML (Nidaros Kystmeitelag) på Langesund fiskefestival. Det tilbudet kan man bare ikke si nei til. Konkurransen var på lørdag og søndag, mens vi prøvefisket på fredagen. Konkurransen gikk ut på å få så mange arter som mulig, og store individer i hver art.
Siden den mer eksotiske arten Stripet Pelamide herjet i Oslofjorden, kjørte JOFL (John Olav Florø-Larsen) og jeg opp på onsdags natt for å få hele torsdagen etter tunfisken stripet pelamide.

Lagnavnet vårt.

Vi hadde hørt om mange fangster de siste dagene, så forventningene var store. "Det e bare å henta an" var det vi fikk høre. Men det viste seg at det ikke skulle være så lett.. For å få mest effektivt fiske etter den fisket JOFL med alle 4 stengene først, og når han hadde fått arten så skulle jeg få fiske med alle 4 stengene. På denne måten slipper man at en av oss drar opp pelamide etter pelamide, mens han andre ikke får noen. Etter et par makrell fikk JOFL riktig napp, og art #123!! for han var sikret.
Her er en liten videosnutt fra da mannen med flest arter i Norge fikk stripet pelamide:

Nå var JOFL ferdig med å fiske og det var nå min tur til å fiske med alle stengene. Jeg hadde et par brukbare napp som var av rett fisk, men ingen hang fast. Det kjipeste var da jeg mistet en bare et par meter ifra båten. Vi dorget i mange timer, men den ville desverre ikke sitte for meg. Skikkelig kjipt da dette er en art som ikke blir fisket i Norge hvert eneste år da den er en mer eksotisk art.

Da vi kom frem til klubbhuset vi skulle bo i, i Langesund, var det full gang i NKML karene. Vi fikk smakt på fisken Mora, og champisen kom også etter hvert frem, mens Bjørn Helge Florø-Larsen tok noen av de velkjente Michael Jackson movsa sine.

Imponert..+ å di

Blant NKML var det delt opp i 3 lag og hvert av lagene bestod av 3 mann. Mitt lag bestod av JOFL, SMS (Sverre Magnus Selbach), og meg. På fredagen var det prøvefiske. For vår del var det en fiasko. Vi fant ikke de artene vi ville finne, og kunne nesten like godt holdt oss på land den dagen, ikke noe mer å si om det.

Prøvefiske på fredagen leverte ikke, men det gjorde fredagskvelden.
JOFL hadde smiska litt med Chili Klaus og fått med seg verdens sterkeste chili. Denne skulle selvfølgelig smakes på. DET BRANT!! Vi tok en halv chili hver, og den måtte tygges nøye med alle frøene inni. Hva var egentlig vitsen med det? Det kom ingenting godt ut av det, utenom at det ble litt show i klubbhuset. Den chilien var helt jævlig! Den ble bare værre og værre, og da det forsvant litt fra munnpartiet var det magen som fikk kjørt seg. Never again!

Sener på kvelden kom Andreas Vik innom klubbhuset og sa at han hadde vindu og vadebukse klar til meg om jeg ville prøve meg på flatfisken Tunge. Jeg var ikke vanskelig å be, så det ble en spontantur. Da vi kom frem til stranden var det mye mer bølger enn forventet og sikten ved land var lik null -. Fullt høyvann og for store bølger gjorde det også vanskeligere å komme ut til grunna det var best å fiske på. Heldigvis ble sikten bedre og bedre jo lenger ut vi kom, men vannen ble høyere og bølgene gjorde det ikke akkurat bedre. Det tok alikevel ikke mer enn 5 minutter fra vi var ferdig påkledd i vaderne til Andreas spotta første tunge. Denne var liten, men jeg hadde heldigvis på en krok i str #12. Ned med marken, og tunga ble fort interessert. Tunga peiste marken i kjeften, og jeg svarte med tilslag. Opp i vinduet med den og art #67 var et faktum!

Dette skjedde såpass fort at jeg ville prøve å få en større. Vi trippet på tå utover og tok noen av de velkjente Michael Jackson hoppa da de verste bølgene kom, og nådde etter hvert grunna som var litt lenger ute. Akkurat på likt pekte vi på to svarte klumper som lå på sanden. Dette var to øyne, resten av fisken så vi ikke. Vi var ikke sikre på hvilken flatfisk det var, men jeg som bor på vestlandet kunne fort utelukke at dette ikke var noen skrubbeøyne, rødspette eller sandflyndre øyne. Dermed var det mest sannsynlig tunge. Og det var det. Ned med marken igjen, og vi så nå når fisken beveget seg at dette var en mye større tunge enn den jeg nettopp hadde fått. Den tok så og si på direkten, og tilsalget kom etter et lite sekund. Andreas fikk "håvet" den med hendene, og jeg kunne nå si meg fornøyd med størrelsen på den nye arten.

"Eg bare drar di"

Lørdag var det tid for konkurranse. Vi fikk en veldig dårlig start på konkurransen med at det ble litt problemer med båten vår. Vi ble derfor litt forsinket og mistet en time fisking der. Vi var vel ikke så altfor fornøyde etter at dagen var ferdig, men vi lå ikke sist heller. Mine lyspunkt for dagen var at jeg fikk ny pers på slettvar, og at jeg fikk art #68 i form av øyepål.

Slettvar 500g +

Litt halvveis bilde..

Søndag ble en bedre dag for oss, men fortsatt ikke noe pallplass materiale. Vi fikk også enda mer problemer med båten, så håper ikke det blir så alt for dyrt å fikse opp i.. Jeg fikk ingen nye arter denne dagen. Senere på dagen var det premieutdeling, hvor vi endte på en ikke altfor bra 25 plass. Nå skal det sies at nivået var ekstremt høyt i år.

Alt i alt var dette en kanonkjekk tur med gullfine folk rundt meg hele tiden. Mye show og fanteri, akkurat sånn det skal være. Jeg har også dratt med meg masse gode tips, og har sett hva det går i på slike konkurranser.
Ellers vil jeg takke John Olav Florø-Larsen for å donere bort kroker til meg så jeg slipper å kjøpe nye på et par år. Så vil jeg også takke Bjørn Helge Florø-Larsen for å ha donert bort en lader til hodelykta mi, nå blir det gang igjen på nattfiske! Setter stor pris på det! :)

Tusen takk for turen til alle som var med! 10 + å di

Art #65 og #66

Idag gikk turen til Ogna sammen med Raphael for å fiske fjesing og horngjell. På Ogna traff vi Øystein Davidsen, som var på jakt etter rødknurr. Alltid hyggelig å danne seg nye artsfiskevenner. 

Metoden jeg skulle bruke idag var å kaste ut et paternoster-tackel med to kroker på, for så å sveive sakte inn med agnet (makrell) på bunn hele tiden. 

Det var mye bølger og vind rett i fleisen, men så lenge man klarer å kaste et lite stykke ut har man som regel god sjangs.

Det var mye napp av rette fisk i starten, men ingen ville henge på selvom jeg brukte relativt små kroker. Men etter hvert skjønte jeg tegninga. - Napp, gi fisken litt tid til å få hele agnet i kjeften, så gi tilslag! Like etter denne metoden ble brukt lå første horngjellen på land og art #65 kunne vinke sine dager i sjøen farvel, for så å bli agn til senere fiske. 

Jeg kastet snøret uti igjen og gikk for å ta noen bilder.

Halvfornøyd i trynet og håret litt på skjeivå, der har du Sebbaen med ny art!

Da jeg kom tilbake og strammet opp stanga jeg hadde latt ligge mens jeg tok bildene, kjente jeg fast fisk i andre enden. På den første kroken hang det en skrubbe, og på den nederste kroken  hang det jammen meg en fjesing! Art #66! Noen ganger er det altfor lett!

Ellers kan jeg meddele at dere også mest sannsynlig hadde sett litt noldus ut i den vinden som var på Ogna idag.

Senere fikk jeg dratt opp et par horngjell til og en liten piggvar.

Hardanger og Bergen leverte over ALL forventning

Da har vi kommet oss hjem fra artstreffet i Hardanger, og for en helg dette har vært for min del. Både fisking og sosialt med de andre fiskenerdene som tok turen til vakre Hardanger.

Før denne turen hadde jeg ikke så voldsomt store forventninger til fisket, men jeg håpte på at jeg kunne reise hjem med en ny art eller to. Jeg hadde også på følelsen av at kom til å bli tatt noen drøye fangster på dette treffet, som blant annet innebar skolest fangst av en eller annen. Skolest er en av mine drømmefisker, og jeg har tenkt og lest alt som er å lese om den på forhånd.

Raphael, Tommy og jeg var fremme i 15-16 tiden på fredag. Vi fikk hvertfall med oss hva vi ikke fikk lov til å gjøre på Rosendal Hyttetun.

Litt mat må vi ha før setter igang! 

 Etter en time var vi på sjøen.

Planen for dagen var å dra opp alt som var blått å di.. på dypet. Med andre ord blåkjeft og blålange. Blåkjeft først. Etter en tur over fjorden med båten la vi oss på 200-250 meters dyp. Det var litt bølger på sjøen så vi hadde et godt driv. Etter 20 min satt blåkjeften for Raphael og ny art for han var sikret. Tommy fikk også dratt opp en, men dette var ikke ny art for han. Jeg ble litt lang i maska når begge de andre hadde fått, men samtidig ga det meg stor tro på at jeg også skulle dra den i land, eller.. i båt.. Etter en time hadde jeg også fast fisk i andre enden av snøret, og troen var stor. Opp kommer en BLÅKJEFT og jubileumsart #60 var sikret å di!

 Foto: Tommy Berg Lian

Etter en kjapp tur på land for å hilse på gutta som arrangerte dette treffet, Mathias Botnen og Peter Lie, var Raphael og jeg på vei ut igjen for å fiske blålange. Tommy hadde nå byttet båt og var med i en av bergensernes båter. Med bare to i båten var det nå litt lettere å holde styr på snørene våre. Vi la oss på 400-450 meters dyp, og Mathias og Peter kom raskt etter for å holde oss med selskap. Akkurat idet Peter hadde sagt "det kan ta litt tid, men plutselig smeller det" smalt det i Raphaels stang. Etter 450 meters sveiving kommer det opp en blålange, og fiskeglede vises på høyt nivå. 

Blålangen satt ikke for meg, og vi kjørte til slutt inn mot land. Etter en meget fin sammenkomst med alle som var på treffet på kvelden og utover natta, kom vi oss endelig i seng i halv 4 - 4 tiden. Det neste døgnet skulle nemlig bli tilbringt på sjøen, for min del.

Lørdag 08.00 var jeg og Tommy oppe. Butikken åpnet 09.00 og vi ble enige om at vi skulle være der når den åpnet for å få mest mulig fisking ut av dagen. Jeg klarte likevel ikke å holde meg, så jeg dro ut på fjorden for å fiske blålange. Det var jo tross alt en time til vi skulle på butikken. Dette endte dessverre med null blålange til meg denne gangen også. Etter en kjapp tur på butikken var jeg ute på sjøen igjen i halv 10 tiden. Raphael var så og si død (litt for mye voksenbrus natta før) så jeg dro ut alene for å fiske piggskate. Etter 20 min med agnet på bunn kjente jeg et par kraftige napp. Jeg slapp ut sen fra snella og lot den få litt tid til å sluke hele agnet. Jeg lot det gå 20-30 sekunder før jeg tok sjangsen på å gi tilslag. Jeg sveivte alt jeg kunne til det ble full bøy i stanga og ga et nokså brukbart tilsalg, og møtte fast fisk. Litt fight i starten før den etter hvert bare ble tung å dra opp. Skate var det eneste som poppa opp i hodet mitt, og det hadde jeg rett i. Tok den fort i håven og art #61 var et faktum. Jeg ringte Tommy for å høre hvordan de lå an med tanke på noen bilder. De var på vei til skateplassen selv, så der hadde jeg flaks. Etter litt bilder ble fisken satt fint tilbake igjen.

Foto: Tommy Berg Lian

Piggskate var et faktum. Jeg hadde nå tenkt meg ut på dypet igjen for et nytt forsøk etter blålange, men disse planene ble fort endret. Raphael hadde stått opp fra de døde, og ville også ha piggskate, så jeg kjørte inn å hentet han før vi igjen var på vei til skateplassen. Dette endte med ingen skater på Raphael, mens jeg like så godt dro opp en til bare for å vise han at de var der. "Eg bare drar de". "Ein e flaks, to e dårlig gjort når Raph mangle den". 

Da vi skulle kjøre videre for å fiske blålange begynte motoren vår plutselig å mislike meg og Raphael. Heldigvis var Tommyene i nærheten. Tommy Berg Lian og Tommy Mangerøy kan det meste. De fant ut hva som var gale, og de klarte å fikse det. Tusen takk for det gutter. På vei tilbake og bort til blålangene havarerte motoren igjen (samme feil) og vi ble nødt til å et par ufrivillige timer på land. Litt mat gled rett ned, og det hadde vi egentlig bare godt av. Espen Knarvik kom etter hvert til land og tok en kikk på motoren. Han fikset det nokså greit han også, men vi måtte vente på at Tommyene skulle komme land med strips før vi kunne kjøre utpå igjen. Etter litt stripsing var vi sikre på at feilen ikke kom til å skje igjen og vi var igjen tilbake på de 7 hav. Må nok en gang takke Tommyene og Espen for fiksing av motor, vi hadde aldri klart det selv. Jeg og Raphael klarte ikke å få opp dekselet på motoren engang. Snakk om amatører!

Denne gang kjørte vi over fjorden igjen på blåkjeft plassen fordi Raph ville ha stor brosme. Det begynte å blåse opp, og da vi var fremme var det ikke vits i å fiske.. Vi drev så fort at vi hadde ikke sjangs. Etter litt prøving og mest feiling fant vi ut at vi skulle kjøre tilbake igjen å legge oss på anker med Tommy B og Henrik Knudsen Vågenes. Her skulle det prøves på alt som fantes på dypet. Vi la oss på anker på 350 meters dyp. Spisskate, blålange, brosme, skolest, hvitskate.. å di. Tommy og Henrik flekte opp blålanger i et bankende kjør. Jeg fikk bare en hågjell, og var ganske så lang i trynet der jeg satt og så på blålangene som ble heist opp i den andre båten. Raphael ville inn å sove kl 02.00, så jeg kjørte ham inn og hentet hodelykt med det samme. Jeg føyk ut igjen på dypet og koblet meg til båten til Tommy og Henrik igjen. Jeg fikk et run på stanga som jeg hadde god tro på blålange, men skuffelsen ble stor da det kom opp en brosme. 

Brosme ca 3 kg

Vi ga oss og var inne i båhavna i 6 tiden om morgenen. De andre gikk for å sove, mens jeg fortsatt var gira på å få nye arter. Jeg tok en kikk på bensinmåleren og så at det var lite igjen, men jeg tok en sjangs. Det var for mye drift til å fiske etter blålange uten anker, så jeg kjørte inn til skateplassen for å drifte etter glassvar. Det er nemlig drifting som gjelder på glassvaren. På skateplassen var det helt stille, så jeg måtte løse det med å sette motoren i revers i 20 sekunder etter at jeg hadde sluppet ut agnet, for så å stoppe motoren og dra snøret inn mot meg igjen. Jeg fikk da samme effekten som om det hadde vært litt bølger. Jeg kjente napp ganske raskt og opp kom det en flatfisk. GLASSVAR. Art #62. Jeg dro like så godt en til like etter. "Eg bare drar de, ein e flaks, to - bare fordi de andre ligge inne å sove".

Foto: Albin Dal

Kvart på 8 om morgenen var jeg innom hytta for jeg skulle vekke Raph kl 08.00. Han var trøtt for å si det mildt. Det betydde bare at det var mer fisketid til meg. 

Bølgene hadde nå roet seg og jeg dro ut igjen på ca samme plass vi lå på anker noen timer før. Tok det på godt gammeldags øyemål. Det er noen som bare har det ;) Nå tok jeg skolest-tackelet mitt og kuttet monoen nederst, slik at første krok kom 3,5 meter over bunn istedetfor 9. Skolest hadde jeg nemlig ikke så voldsomt stor tro på, så det var igjen blålange som var hovedmålet. Slep på bunn etter skate, nederste krok over slep var 3,5 meter over bunn, og øverste krok var ca 15 meter over bunn. I utgangspunktet hadde jeg sjangs på det som måtte finnes nedpå dypet nå. Jeg senkte ned på rundt 350 meter +. Jeg var nå blitt fryktelig trøtt etter null søvn denne natten, og 4 timer natten før. Jeg duppet helt av og våknet av at det runnet i stanga mi. Jeg lot det gå 20 sekunder før jeg ga tilslag. Etter tilslaget kjente jeg ingenting. Etter et halvt minutt kjente jeg igjen et par små napp i stanga mi, og ga tilslag igjen. Jeg kjente ingenting, men det var litt tyngre enn vanlig. Jeg sveivte opp, det var jo tydeligvis noe på i enden av fjorden. På vei opp kjente jeg at det var litt smånapping i stanga inni mellom. Jeg tenkte gjennom hva dette kunne være for noe.

"Havmus? Det vett eg ikkje for eg vett ikkje koss den nappe. Vassild eller kolmule? Må jo ver altfor store agn for de. Pigghå? Njæø, mest nei, for lite napping. Svarthå? Akkurat som om det e litt for tungt, men kanskje ein dubleet. Hågjell? Ja mest sannsynlig :( Heeii vent litt.. Skolest? På ein måde litt for mye liv i den enn det eg har hørt om den, men det e jo ikkje SÅ mye liv i den heller, bare av og t eg kjenne bittelitt napping, men det e nok hågjell. Eller..?" 

Jeg ble faktisk litt skjelven av disse tankene mine fordi jeg visste jo hva det KUNNE være. Svivelen kom opp til stangtuppen og jeg lente meg over for å se og dra opp tackelet for hånd. Ingenting helt oppe, men jeg kjente jo at det var noe her. Etter at jeg hadde dratt opp et par meter kom det opp en svarthå, men jeg kjente fortsatt at det var noe mer på. Jeg lente meg over ripa igjen og fikk helt parkinson da jeg så hva som hang på den nederste kroken. SKOLEST!!!!!!! Jeg fant frem håven. Da jeg fikk fisken inn i håven kom de sykeste jubelbrølene jeg har hatt noen gang. Bare spør de som var på land. Jubelen runger enda i Hardangerfjordene. Dette var helt rått! Det er det sykeste fiskeøyeblikket jeg har hatt noengang. Drømmefisken min lå i håven. Jeg ble sittende et par minutt i fosterstilling å bare se på drømmefisken min før jeg tok ut kroken og heiste opp de siste metrene av tackelet mitt. For en opplevelse!! 

20 min etter at jeg fikk skolesten fikk jeg telefon fra Tommy om at jeg måtte komme meg inn for å rekke premieutdelingen. Da jeg hadde kjørt i et minutt stoppet motoren pga for lite bensin. Jeg så egentlig hvordan dette kom til å ende med bensinen før jeg dro ut, men jeg måtte bare ha en SKO! Må du så må du..å di. Du kjenner sikkert til det ;) Skal du ha skolest så skal du ha skolest. Litt må man betale for drømmefisken! Jeg ringte Tommy, og han og Henrik var fremme hos meg med tau noen minutter etterpå. "Fekk sko, gadd ikkje kjøra inn eingang..å di". Må nok en gang takke Tommy og Henrik for hjelp. Gode karer det der! 

Jeg kom slepende inn i båthavna mens de andre sto på brygga og gratulerte meg med drømmefisk. Albin Dal hadde med seg et skikkelig kamera, så det ble tatt bilder på brygga. Takker så mye for bildene Albin ☺️

Foto: Albin Dal

Og ett poseringsbilde til ære for Tommy B (alltid fingrene i veien så man ikke ser fisken)

Foto: Albin Dal

"Får du no SKO? Mest JA!"

"Ein e flaks, to e.. ein støvel og ein SKO..å di??"

Etter bildene var det premieutdeling for "beste fisk". Peter Lie hadde dagen før fått en spisskate på 11,6 kg(!!), og jeg nå en skolest på 1,8 kg. Rett og slett to drømmefisker! Førstepremien ble delt på meg og Peter ☺️ 

Mathias Botnen til høyre (fantastisk arrangør) meg i midten (førstepremievinner) og Peter Lie til venstre (fantastisk arrangør og førstepremievinner). Det ble champis på vinnerne.

 

Her har vi hele gjengen ☺️

Peter og jeg fikk noen fantastiske premier!

Tusen takk for det ☺️

Jeg vil takke alle som var med på turen. Dere er fine folk som bare vil hverandre godt, og dere hjelper med glede andre. Dere reddet Raphael og meg sin tur med tanke på motor problemer og bensinproblemer. Takk for alle tips og takk til Peter og Mathias for arrangementet og for deling av gode spotter ☺️

Så vil jeg gi en ekstra takk til Tommy Berg Lian og mitt søskenbarn Raphael Pedersen som er så sinnsykt snille og donerer hver sin fiskestang til meg, og også en snelle. Dette er utstyr fra de øverste rekkene og koster mange tusen i butikkene. TUSEN HJERTELIG TAKK! ☺️

LYSINGFISKE I BERGEN

På fredag da jeg ble plukket opp fikk jeg meg en kjempeoverraskelse i bilen. Tommy hadde nemlig fikset oss en omvei på turen hjem fra Hardanger. Vi skulle ta følge med bergenserne innom Bergen på veien hjem på guidet lysingfiske. Og dette slo ikke feil! Lysing er en helt syk fisk som det bor enorme krefter i. En skikkelig rovfisk. Guidene vi skulle bli med var Tommy Mangerøy og Espen Knarvik. Man merket at disse hadde vært ute på lysingfiske før for å si det sånn! 

Vi møtte bergenserne i Bergen. Jeg og Raph i båt med Espen, og Tommyene i den andre båten. Forhåpningene var store. Jeg tenkte at etter jeg hadde dratt opp 4 nye arter på denne turen, og toppet det hele med skolest, skulle karmaen komme og overta, men er man i støtet så er man i støtet. 

Vi kjørte ut til lysingplassen og fikk beskjed om hvordan det typiske lysingnappet var og hva vi skulle gjøre da vi kjente nappene. Først brukte vi litt tid på å finne lysingen, men etter hvert fikk vi de typiske nappene. Men vi klarte aldri å få fast fisk. Enten var fisken for liten for pilken, eller så var det bare to amatører i båten som ikke gjorde det skikkelig når vi først kjente nappene. Mest det siste vil jeg påstå. 

Plutselig smeller det i stanga til Raph og det blir full bøy i stanga. Men den kommer seg løs like fort som den kom. Dette var en stor fisk! Like etter kjenner jeg det typiske lysingnappet i min stang. Jeg har nå lært av guiden (Espen Knarvik) og gir den litt mer tid. Jeg løfter litt på stanga for å kjenne om den er der før jeg gir et tilslag det lukter fast fisk av. Og det ble det. Full bøy i stanga og den svømte for harde livet. Jeg sveivte i et jevnt tempo hele veien, og kjente at dette var mest sannsynlig ny allround pers på meg som var på 5kg. 20 meter før overflaten satte den inn et Northug rykk av dimensjoner og stanga sto igjen i full bøy. Jeg satte bremsen på snella slik at den kunne dra ut litt sen sånn at den ikke skulle ryke. Espen visste hva det gikk i og sto bare å lo. Jeg fortsatte å sveive og opp kom det (i midt hode) en kjempelysing. Espen fikk tatt kleppen i den, og den ble veid til 7kg! Art #64 var sikret å di. 

Foto på alle var Raphael Pedersen

Her sammen med guid Espen. 

Tommy B fikk også en meget solid lysing på 5,2kg!

Foto: Tommy Mangerøy

Tusen takk til Espen og Tommy M for fantastisk guiding. Dere er konge!

Dette var en meget vellykket tur på alle måter. Det eneste som ikke satt denne turen var blålangen, men den tar jeg senere ☺️

Film fra turen kommer!

Klar til artsfisketreff i Hardanger

Idag fredag 03.07.15 reiser Raphael, Tommy og jeg til Hardanger på artsfisketreff. Dette gir store muligheter for nye arter for meg, samtidig som det blir kjempekjekt å møte andre artsfiskere fra andre steder i landet. 

For anledningen har jeg fått skaffet meg en ny topp nåtsj snelle fra Shimano med 800m fireline på (multisnøre) ☺️

Fjordene i Hardanger er meget dype. Jeg har aldri fisket på så store dyp før, og det som er så kult med dypet er at man kan få så mye forskjellig der nede. Artene jeg skal gå målrettet inn for å få som jeg ikke har fra før av er glassvar, blålange, blåkjeft, skolest, vassild, kolmule og diverse skater. 

Utstyret er klart☺️

Jeg er akkurat ferdig med å binde tackler.

Her har vi skolest-tackelet

Skolesten svømmer ofte endel meter over bunn, så på dette tackelet har jeg kroker fra 8-20 meter over bunnen. Jeg bruker små selvlysende slanger og perler foran krokene slik at fisken lettere skal kunne finne agnet i mørket på 300-400 meters dyp.

Her har vi blålange/blåkjeft-tackelet.

Blålangene og blåkjeften lever på bunnen så her har jeg kroker helt fra bunn og opp noen meter.

Skal prøve å huske å filme mye på turen slik at jeg kan få skrapt sammen en liten videosnutt. Og hvem vet, kanskje dukker Hellstrøm eller Paradise Fredrik også opp på fisketur ;)

Skitt fiske til meg selv! ☺️