fredag 20. november 2015

Røye art #73

Ifjor på denne tiden prøvde jeg et par ganger etter røyene uten hell. Men da var jeg bare nybegynner i artsfiske. Natt til onsdag etter jobb gikk jeg ned til en spot ved Stokkavannet hvor røyene kommer helt inn til land på denne tiden for å gyte.

Røyene var på plass. Ingen store, men de var der hvertfall. Til røyefiske pleier folk å bruke en røyeblink, men det hadde ikke jeg. Så spinner fikk duge idag. Først ble røyene bare skremte av at jeg hev ned den gullfargede spinneren, og det så ikke lovende ut i det hele tatt. Men etter å ha studert dem litt i vannet hvordan de oppførte seg så skjønte jeg tegnina. De største røyene som var der hadde sitt "eget" sted som de prøvde å forsvare. Kom det en mindre røye inn i "området" deres, ble de jaget vekk. Det var da jeg skjønte at disse største røyene er de som skal fiskes på. Røyene er egentlig ikke så sultne når de skal gyte, så planen var å terge røyene med spinneren helt til de ble sure og beit på. Jeg hev på en spinner med litt oransj farge på. Jeg hadde hørt at røyer "tenner" på oransj, og det viste seg å være riktig. Lyset ble justert ned til minimum og spinneren ble senket ned rett foran røyen. Jeg dunket spinneren opp og ned i bunn og det var tydelig at røyen ble irritert. Etter hvert begynte den også å bite etter spinneren. Nå var det bare et spørsmål om tid før den faktisk klarte å treffe kroken. Noen minutter senere lå røya på land og jeg kunne notere meg art #73! 


Igjen så må jeg beklage for dårlige bilder. Alene i mørket gir alltid dårlige bilder..

tirsdag 17. november 2015

Bergenstur og art #72

I helga var det tid for ny fisketur for mitt søskenbarn Raphael og meg. Denne gang gikk turen til Bergen. Turen var planlagt lenge og guide var i boks. Det eneste som kunne ødelegge denne turen var været. Som sagt skulle vi til Bergen, hvor hav er hav og land nesten det samme til tider..altså prøvde værgudene så godt de kunne å lage helvette for oss. 

Vi skulle faktisk videre forbi Bergen og bort mot Sotra. "Jaja..lika du da? Lika du hamburgara å sånn eller? Å smågodt å sånnt o?"
Vi var fremme hos guiden vår, Espen Knarvik, på ettermiddag/kveldinga på fredag. Mens værgudene ønsket oss velkommen med stiv kuling, regn og hagl, ønsket Knarvik oss velkommen med ferdig middag. For en service! Planene ble lagt og denne kvelden skulle benyttes etter en av de kuleste fiskene vi har, havmus.

Vel fremme på spotten med hagl i tryne fikk vi snørene uti og vi kunne sette oss i bilen å vente på at nappvarslerne skulle hyle. Det skjedde egentlig hele tiden pga altfor store mengder med småsei. Etter hvert kom det et bra run i stanga til Raph, men ingen fast fisk. Like etter fikk han en ny sjangse, og denne gangen lærte han av sine feil fra sist gang. Fast fisk og opp kom det jaggu meg en havmus! Gratulerer fetter! 

Jeg tok over alle 4 stengene da Raph fikk musa si, og etterhvert fikk også jeg et "muserun" i stanga. Jeg ga tilslag og fast fisk. Vi var alle tre ganske sikre på at nå hadde jeg rett fisk på, men skuffelsen ble utrolig diger da det kom opp en 3kilos torsk. Helsikkens luremus!! I mange andre settinger ville jeg vært fornøyd med den fisken, men nå kunne den ta rennefart! Jeg er ikke kokken din!..å di var det humøret jeg var i nå. Etter hvert pakket vi sammen og ga oss for kvelden. Surt å ikke få den, men en så kul fisk skal man faktisk jobbe litt for. Det syns jeg er helt på sin plass.


På lørdag var egentlig planene at vi skulle ut på sjøen å fiske etter blålange, skolest og litt av hvert. Bergen viste seg fra hvordan vi alle kjenner Bergen. 20ms, regn og hagl om en annen. De planene ble fort visket ut. Jofl og Jon-Eirik Brobak var også i Bergen. Etter at de hadde vært ute hele natten å fisket havål kom de en tur innom oss for litt mat og søvn. Brobak hadde fått sin jubileumsart nr 100 i form av havål. Grattis med den!!


Kvelden kom sigende på og vi skulle bruke første del av kvelden/natten på havål. Ute på spotten blåste det 20ms rett i trynet, så det var vanskelig å få kastet agnet langt nok ut. Her er vi godt pakket inn og klar for havål.

Jeg fikk høre at det var blitt tatt endel tangbrosmer på denne plassen, så jeg slengte ut mikrostanga mi (vennligst ikke missforstå) som jeg kjøpte på mallorca med en liten makrellbit i fjæra. Da jeg skulle sjekke stanga fikk jeg se noe som jeg mest sannsynlig aldri får se igjen. Helt inne i fjæra like ved agnet mitt lå det en havål på 5,6 kanskje 7 kg!! Jeg dro opp agnet og fikk på en stor makrellfilet istedet. Siden jeg egentlig skulle fiske tangbrosmer hadde jeg altfor liten krok på til dette, men jeg hadde ikke tid til å skifte. Siden de andre stengene sto 30 meter lengre ute på moloen var denne stanga det eneste alternativet. Andre folk står bare å ler av meg og sier jeg må få meg noe bedre utstyr når jeg bruker denne stanga. Jeg har sagt før at om jeg skal kvitte meg med denne stanga så skal den knekke pga stor fisk. Et møte med norges sterkeste fisk er på mange måter en helt innafor grunn til å knekke stanga. Jeg senket agnet ned og jeg kunne skimte ålen svømme mot agnet i lyset fra kaien. Jeg ventet 1-2 minutt før jeg våget å gjøre noe som helst. Jeg løftet litt på agnet til det kom til syne i lyset, og synet av at havålen også fulgte stanga da jeg løftet fikk meg til å gi et tilslag. Dessverre nappet jeg bare kroken ut, mens makrellfileten lå godt planta inni kjeften på ålen. Aaaarh typisk! 
Nå hadde Raph hentet det skikkelige utstyret som var rigget lenger ut på moloen. Nå hadde jeg jaffal skikkelig utstyr! Jeg agnet kroken og senket ned igjen. Etter 15 min ble det dratt ut sen fra snellen. Jeg skyndtet meg bort og ga et skikkelig tilslag, men det satt bom fast. Jeg kunne kjenne med en gang at fisken var der, men jeg satt helt fast.. Selvom jeg ikke fikk fisken var det en syk opplevelse å se en så råsterk og majestetisk fisk i sitt rette element helt inne på 1meters dyp, helt rått! 

Vi ga oss på havålen og kjørte tilbake der Raph fikk mus dagen før. Vi brukte et par timer der, men heller ikke denne gang fikk jeg mus.. Skulle dette være et hint..på ein mådee?


Neste morgen ble vi vekket av Knarvik som hadde laget frokost til oss. For en mann! For bare 4 timer siden var det storm og regn ute, men nå var det ikke et vindpust ute. Til og med solen tok seg en tur innom! Var vi ikke i Bergen da? Trodde ikke sånnt vær forekom der ;) Dagen skulle brukes på sjøen i finværet etter vassild, sei, kolmule og lange. Vassild-tacklet mitt var klart og det tok ikke lange tiden før det nappet nede på 120 meter. Det var mye småsei. Jeg kjente jeg hadde på litt fisk der nede, og jeg kan huske jeg sa til de andre "tenk så deilig om vassilden bare hadde hengt på nå". Opp kom det en liten sei, en lusuer og visst pinade hang det en vassild der også! Endelig noe som gikk min vei på denne turen! 

Plutselig bet det skikkelig på hos Raph, og det var ingen tvil om at dette var storseien han så gjerne ville ha! En sei på 9,6 kg kom opp, grattis Raph!! Dette var virkelig din tur :)


Kolmulefisket ble ødelagt av mye svarthå, og storlangene var dessverre ikke tilstede. Da var det bare å tøffe inn til land, å komme oss hjem igjen til Stavanger. 

Espen Knarvik fortjener mye skryt! Han åpnet hjemmet for oss, laget middag og frokost og gjorde generelt alt for at vi skulle få en kanontur. Han tok oss med på sine gode spotter og ble med oss ut i drittværet. En virkelig bra mann! 
Takk for turen Raphael og Espen! :)