Røye art #73

Ifjor på denne tiden prøvde jeg et par ganger etter røyene uten hell. Men da var jeg bare nybegynner i artsfiske. Natt til onsdag etter jobb gikk jeg ned til en spot ved Stokkavannet hvor røyene kommer helt inn til land på denne tiden for å gyte.

Røyene var på plass. Ingen store, men de var der hvertfall. Til røyefiske pleier folk å bruke en røyeblink, men det hadde ikke jeg. Så spinner fikk duge idag. Først ble røyene bare skremte av at jeg hev ned den gullfargede spinneren, og det så ikke lovende ut i det hele tatt. Men etter å ha studert dem litt i vannet hvordan de oppførte seg så skjønte jeg tegnina. De største røyene som var der hadde sitt "eget" sted som de prøvde å forsvare. Kom det en mindre røye inn i "området" deres, ble de jaget vekk. Det var da jeg skjønte at disse største røyene er de som skal fiskes på. Røyene er egentlig ikke så sultne når de skal gyte, så planen var å terge røyene med spinneren helt til de ble sure og beit på. Jeg hev på en spinner med litt oransj farge på. Jeg hadde hørt at røyer "tenner" på oransj, og det viste seg å være riktig. Lyset ble justert ned til minimum og spinneren ble senket ned rett foran røyen. Jeg dunket spinneren opp og ned i bunn og det var tydelig at røyen ble irritert. Etter hvert begynte den også å bite etter spinneren. Nå var det bare et spørsmål om tid før den faktisk klarte å treffe kroken. Noen minutter senere lå røya på land og jeg kunne notere meg art #73! 

Igjen så må jeg beklage for dårlige bilder. Alene i mørket gir alltid dårlige bilder..

Bergenstur og art #72

I helga var det tid for ny fisketur for mitt søskenbarn Raphael og meg. Denne gang gikk turen til Bergen. Turen var planlagt lenge og guide var i boks. Det eneste som kunne ødelegge denne turen var været. Som sagt skulle vi til Bergen, hvor hav er hav og land nesten det samme til tider..altså prøvde værgudene så godt de kunne å lage helvette for oss. 

Vi skulle faktisk videre forbi Bergen og bort mot Sotra. "Jaja..lika du da? Lika du hamburgara å sånn eller? Å smågodt å sånnt o?"

Vi var fremme hos guiden vår, Espen Knarvik, på ettermiddag/kveldinga på fredag. Mens værgudene ønsket oss velkommen med stiv kuling, regn og hagl, ønsket Knarvik oss velkommen med ferdig middag. For en service! Planene ble lagt og denne kvelden skulle benyttes etter en av de kuleste fiskene vi har, havmus.

Vel fremme på spotten med hagl i tryne fikk vi snørene uti og vi kunne sette oss i bilen å vente på at nappvarslerne skulle hyle. Det skjedde egentlig hele tiden pga altfor store mengder med småsei. Etter hvert kom det et bra run i stanga til Raph, men ingen fast fisk. Like etter fikk han en ny sjangse, og denne gangen lærte han av sine feil fra sist gang. Fast fisk og opp kom det jaggu meg en havmus! Gratulerer fetter! 

Jeg tok over alle 4 stengene da Raph fikk musa si, og etterhvert fikk også jeg et "muserun" i stanga. Jeg ga tilslag og fast fisk. Vi var alle tre ganske sikre på at nå hadde jeg rett fisk på, men skuffelsen ble utrolig diger da det kom opp en 3kilos torsk. Helsikkens luremus!! I mange andre settinger ville jeg vært fornøyd med den fisken, men nå kunne den ta rennefart! Jeg er ikke kokken din!..å di var det humøret jeg var i nå. Etter hvert pakket vi sammen og ga oss for kvelden. Surt å ikke få den, men en så kul fisk skal man faktisk jobbe litt for. Det syns jeg er helt på sin plass.

På lørdag var egentlig planene at vi skulle ut på sjøen å fiske etter blålange, skolest og litt av hvert. Bergen viste seg fra hvordan vi alle kjenner Bergen. 20ms, regn og hagl om en annen. De planene ble fort visket ut. Jofl og Jon-Eirik Brobak var også i Bergen. Etter at de hadde vært ute hele natten å fisket havål kom de en tur innom oss for litt mat og søvn. Brobak hadde fått sin jubileumsart nr 100 i form av havål. Grattis med den!!

Kvelden kom sigende på og vi skulle bruke første del av kvelden/natten på havål. Ute på spotten blåste det 20ms rett i trynet, så det var vanskelig å få kastet agnet langt nok ut. Her er vi godt pakket inn og klar for havål.

Jeg fikk høre at det var blitt tatt endel tangbrosmer på denne plassen, så jeg slengte ut mikrostanga mi (vennligst ikke missforstå) som jeg kjøpte på mallorca med en liten makrellbit i fjæra. Da jeg skulle sjekke stanga fikk jeg se noe som jeg mest sannsynlig aldri får se igjen. Helt inne i fjæra like ved agnet mitt lå det en havål på 5,6 kanskje 7 kg!! Jeg dro opp agnet og fikk på en stor makrellfilet istedet. Siden jeg egentlig skulle fiske tangbrosmer hadde jeg altfor liten krok på til dette, men jeg hadde ikke tid til å skifte. Siden de andre stengene sto 30 meter lengre ute på moloen var denne stanga det eneste alternativet. Andre folk står bare å ler av meg og sier jeg må få meg noe bedre utstyr når jeg bruker denne stanga. Jeg har sagt før at om jeg skal kvitte meg med denne stanga så skal den knekke pga stor fisk. Et møte med norges sterkeste fisk er på mange måter en helt innafor grunn til å knekke stanga. Jeg senket agnet ned og jeg kunne skimte ålen svømme mot agnet i lyset fra kaien. Jeg ventet 1-2 minutt før jeg våget å gjøre noe som helst. Jeg løftet litt på agnet til det kom til syne i lyset, og synet av at havålen også fulgte stanga da jeg løftet fikk meg til å gi et tilslag. Dessverre nappet jeg bare kroken ut, mens makrellfileten lå godt planta inni kjeften på ålen. Aaaarh typisk! 

Nå hadde Raph hentet det skikkelige utstyret som var rigget lenger ut på moloen. Nå hadde jeg jaffal skikkelig utstyr! Jeg agnet kroken og senket ned igjen. Etter 15 min ble det dratt ut sen fra snellen. Jeg skyndtet meg bort og ga et skikkelig tilslag, men det satt bom fast. Jeg kunne kjenne med en gang at fisken var der, men jeg satt helt fast.. Selvom jeg ikke fikk fisken var det en syk opplevelse å se en så råsterk og majestetisk fisk i sitt rette element helt inne på 1meters dyp, helt rått! 

Vi ga oss på havålen og kjørte tilbake der Raph fikk mus dagen før. Vi brukte et par timer der, men heller ikke denne gang fikk jeg mus.. Skulle dette være et hint..på ein mådee?

Neste morgen ble vi vekket av Knarvik som hadde laget frokost til oss. For en mann! For bare 4 timer siden var det storm og regn ute, men nå var det ikke et vindpust ute. Til og med solen tok seg en tur innom! Var vi ikke i Bergen da? Trodde ikke sånnt vær forekom der ;) Dagen skulle brukes på sjøen i finværet etter vassild, sei, kolmule og lange. Vassild-tacklet mitt var klart og det tok ikke lange tiden før det nappet nede på 120 meter. Det var mye småsei. Jeg kjente jeg hadde på litt fisk der nede, og jeg kan huske jeg sa til de andre "tenk så deilig om vassilden bare hadde hengt på nå". Opp kom det en liten sei, en lusuer og visst pinade hang det en vassild der også! Endelig noe som gikk min vei på denne turen! 

Plutselig bet det skikkelig på hos Raph, og det var ingen tvil om at dette var storseien han så gjerne ville ha! En sei på 9,6 kg kom opp, grattis Raph!! Dette var virkelig din tur :)

Kolmulefisket ble ødelagt av mye svarthå, og storlangene var dessverre ikke tilstede. Da var det bare å tøffe inn til land, å komme oss hjem igjen til Stavanger. 

Espen Knarvik fortjener mye skryt! Han åpnet hjemmet for oss, laget middag og frokost og gjorde generelt alt for at vi skulle få en kanontur. Han tok oss med på sine gode spotter og ble med oss ut i drittværet. En virkelig bra mann! 

Takk for turen Raphael og Espen! :)

Art #71 Brungylt + show

Raphael sendte melding og skreiv at det var på tide at jeg fikk meg brungylt nå. Det var jeg selvfølgelig helt enig i. Vi var fremme ved en dypvannskai i Dirdal kl 20.00. Raphael hadde tatt arten her tidligere i år, og hadde funnet ut akkurat hvor den sto. "Stå her og kast ca 15 meter ut. Itte 50 lusuer og 46 sypiker har du an nok.." 

Jeg kastet ut sabikiheklen min med små rekebiter på og den traff bunn på en ca 30-40 meters dyp. Etter et halvt minutt napper det i andre enden. Sabikiheklen kommer til syne og "eg bare drar di" fortalte Raphael at arten var i boks. "Lusuer og sypiker ska du ta rennefart å drida i, eg ska ha brungylt! Den smyge!"

Brungylt 105 gram

Takk for den Raph ☺️

Med brungylten i boks etter et par minutt var det bare å rigge om til surfstang. Paternoster med makrell som agn ble kastet ut på 50-60 meters dyp, og nå ble det etter hvert mest SVART. Kvelden kom og det ble helt svart ute, i tillegg var det som kom opp fra dypet også mest svart. Med andre ord haien svarthå. Det krelte av dem. Tilsammen i løpet av kvelden dro vi nok en 30-40 stk av dem. En skikkelig irriterende agntyv dersom du prøver å fiske noe annet. Og det var i grunnen det vi gjor. Småflekket rødhai har blitt tatt her før, men det er ikke hverdagskost. Vi håpet alikevel. Noe som var veldig artig var at det krelte med makrell utfor brygga. Vi sto kl 00.00 i totalt mørke og dro makrell. Det har jeg aldri vært med på før midt på natten, så dette var en ny og artig opplevelse!

Men min beste gjerning denne dagen skulle komme da vi skulle gå. Jeg sveivte opp surfstangen fra dypet, hvor det nok en gang hang en svarthå på i enden. Kroken satt skikkelig dypt, og det var ikke sjangs for at haien hadde klart seg. Magen var derimot veldig stor og det var ikke vanskelig å se at denne svarthåen var høygravid. Jordmor Seb fant frem kniven og snittet et perfekt utført keisersnitt. Inni magen lå 8-10 ferdigutvikla svarthåunger å kravla. Samtlige av disse var i live. De ble satt ut i sjøen og fikk dermed svømme sine første svømmetak pga meg. Fra nå av går jeg under navnet "jordmor Seb, den reddende!"

Svarthåunge får livet tilbake🎉

Takk for turen Raphael!

Show med vindu! Rødknurr ble jubileumsart #70

På lørdag tok jeg på meg vadebuksa, hodelykt og vindu på ryggen og la meg på to hjul i retning vistestranden. 

Dette er en litt lengre sykkeltur med vindu på ryggen, så jeg prøvde å lage vinduet litt mer mobilt ved å lage hjul på det. Rulleski og masse tråd var inkludert i denne oppfinnelsen. Alt gikk fint helt til jeg skulle feste dette til sykkelen. Trodde jeg holdt på med å gjøre det helt store med ny oppfinnelse, men MEST NEI. Får vel tenke litt mer på hvordan dette skal lages..

Jeg var i hvertfall fremme ved Viste 35-40 min etter jeg la på hjul. Fralandsvind gjorde forholdene meget gode, og jeg kjente på lukten at det duftet ny art lang vei denne natten. Etter 20 min vading hadde jeg ikke sett noenting spennende, kun et par skrubber. Men det er ofte da det plutselig dukker opp noe. Akkurat det gjorde det nå. Plutselig kom en fisk med svære flotte finner inn under vinduet. En rødknurr. Rødknurren har jeg møtt på 2 ganger tidligere denne sommeren under vinduet, men jeg har aldri klart å fått den hele veien opp i vinduet. Jeg agnet en #4 krok med to strandreker jeg hadde fanget og senket det ned foran fisken. BANG sa det og fisken hadde sluket kroken. Denne gangen brukte jeg håv for å sikre at den ikke falt av da jeg skulle løfte den opp i vinduet. YES art #70 var sikret!

Ble dessverre veldig dårlig bilde av meg og fisken. Vanskelig når jeg er alene og det er helt svart ute. Man får i hvertfall sett litt av de nydelige finnene på det første og siste bildet.

Like etter jeg hadde kommet meg uti vannet igjen etter litt bilder fikk jeg fort øye på noe som så ut som en stor tunge. Jeg kunne bare se deler av fisken da den nesten var helt nedgravd i sanden. Jeg hadde ikke mark, så jeg prøvde med strandreke. Det var vanskelig å få fisket skikkelig på den da hodet også lå under sanden. Jeg satte håven nedi sanden der fisken var, tok med meg vinduet og sprang opp på land på leting etter mark. Det var lettere sagt enn gjort. Det oste ikke akkurat mark av de øvre jordlagene etter et par dager med 25 varmegrader. Det oste mer av ørken og "ta rennefart ut i sjøen igjen å fisk med det du har". 10 min senere hadde jeg fortsatt ikke funnet noe mark og bestemte meg for å ta rennefart og fortsette med strandreke. Fisken lå på samme plass da jeg kom bort til håven som sto i sanden. Etter hvert flyttet fisken seg og jeg så nå hele hodet og munnen. Ned med strandreka igjen og nå tok den med en gang. Det var litt av en fart på den, men jeg fikk den heldigvis opp i vinduet ved hjelp av håven. Dette var i hvertfall soleklar pers for meg! Hjemme noen timer etterpå ble den veid til 920 gram. 

 

Jeg så 3-4 tunger til denne kvelden, men hadde ikke mer strandreker igjen så jeg fikk ikke fisket på dem. Men snittstørrelsen var ganske stor, ingen under 400gram vil jeg påstå.

Dagen etter (søndag) var det igjen tid for vindusfiske. Denne gangen gikk turen til Sandestranden. Her var det MYE piggvar, men dessverre var de aller fleste små. Jeg fikk alikevel lurt opp en med litt størrelse. Ny pers for meg er 1320gram.

Foto: Arne Viste

Neste nye art jeg håper skal dukke opp på vindusfiske er mulle, panserulke eller tangsnelle. Glasstunge hadde ikke vært feil det heller! Mullene har blitt observert, så det er vel bare et tidsspørsmål før jeg kommer over en. Panserulkene derimot tror jeg ikke det har blitt observert noen av her i område i hele år.. Men en må jo bli den første!

Art #69 Sil

Jeg fikk melding fra Tommy om jeg hadde lyst til å være med ut i båten hans for å fiske sil, og jeg sier som regel ikke nei til ting det lukter show og jazz av.

Sil, eller tobis som mange kjenner den som, er å finne på de fleste sandstrender og går som regel i stimer. I disse stimene kan man finne minst 3 ulike typer sil; havsil, småsil og storsil. Både Tommy og jeg manglet alle 3. Metoden vi brukte var å kaste fra båten med sabiki-hekle i str #12 med en sandeel bakerst. 

Tommy har vært på plassen noen ganger før og visste at metoden fungerer. Nå gjenstod det bare å ha litt flaks. Først skulle man treffe på stimen, og så må fisken være i bettet. Noe den ikke alltid er. Ofte blir silen jaget av andre fisk som fjesing, torsk, sjøørett, lyr osv. og da biter den som regel ikke. Så det er viktig at silen ikke føler seg jaget eller truet når man fisker etter dem. 

Vinden var ubehagelig kraftig så vi driftet veldig fort bort fra plassen. Vi klarte bare 2-3 kast før vi måtte manøvrere oss tilbake der vi skulle være. Alikevel tok det ikke så lange tiden før jeg hadde fisk på, og like etter kom den til syne. Det var SIL. Jeg hev sabikien opp i båten og art #69 var sikret. Wohoo!! Show og jazz å di!

Noen ganger er det litt for lett, og en smule urettferdig. Jeg unner virkelig Tommy en sil eller to. Dette var min første satsing etter sil, mens han har prøvd på den flere ganger. Du tar den neste gang Tommy! 

Hjemme var det bare å finne fram forstørrelsesglasset for å finne ut hvilken sil jeg hadde fått. De ulike typene er nemlig sinnsykt like. To små tenner oppe i ganen + svart prikk i tryne skulle tilsi storsil. 

Storsil 17,3 gram.

Takk for turen Tommy, og nok en gang takk for at du låner villig bort utstyr 😀