mandag 6. juli 2015

Hardanger og Bergen leverte over ALL forventning

Da har vi kommet oss hjem fra artstreffet i Hardanger, og for en helg dette har vært for min del. Både fisking og sosialt med de andre fiskenerdene som tok turen til vakre Hardanger.
Før denne turen hadde jeg ikke så voldsomt store forventninger til fisket, men jeg håpte på at jeg kunne reise hjem med en ny art eller to. Jeg hadde også på følelsen av at kom til å bli tatt noen drøye fangster på dette treffet, som blant annet innebar skolest fangst av en eller annen. Skolest er en av mine drømmefisker, og jeg har tenkt og lest alt som er å lese om den på forhånd.

Raphael, Tommy og jeg var fremme i 15-16 tiden på fredag. Vi fikk hvertfall med oss hva vi ikke fikk lov til å gjøre på Rosendal Hyttetun.
Litt mat må vi ha før setter igang! 

 Etter en time var vi på sjøen.

Planen for dagen var å dra opp alt som var blått å di.. på dypet. Med andre ord blåkjeft og blålange. Blåkjeft først. Etter en tur over fjorden med båten la vi oss på 200-250 meters dyp. Det var litt bølger på sjøen så vi hadde et godt driv. Etter 20 min satt blåkjeften for Raphael og ny art for han var sikret. Tommy fikk også dratt opp en, men dette var ikke ny art for han. Jeg ble litt lang i maska når begge de andre hadde fått, men samtidig ga det meg stor tro på at jeg også skulle dra den i land, eller.. i båt.. Etter en time hadde jeg også fast fisk i andre enden av snøret, og troen var stor. Opp kommer en BLÅKJEFT og jubileumsart #60 var sikret å di!
 Foto: Tommy Berg Lian

Etter en kjapp tur på land for å hilse på gutta som arrangerte dette treffet, Mathias Botnen og Peter Lie, var Raphael og jeg på vei ut igjen for å fiske blålange. Tommy hadde nå byttet båt og var med i en av bergensernes båter. Med bare to i båten var det nå litt lettere å holde styr på snørene våre. Vi la oss på 400-450 meters dyp, og Mathias og Peter kom raskt etter for å holde oss med selskap. Akkurat idet Peter hadde sagt "det kan ta litt tid, men plutselig smeller det" smalt det i Raphaels stang. Etter 450 meters sveiving kommer det opp en blålange, og fiskeglede vises på høyt nivå. 

Blålangen satt ikke for meg, og vi kjørte til slutt inn mot land. Etter en meget fin sammenkomst med alle som var på treffet på kvelden og utover natta, kom vi oss endelig i seng i halv 4 - 4 tiden. Det neste døgnet skulle nemlig bli tilbringt på sjøen, for min del.

Lørdag 08.00 var jeg og Tommy oppe. Butikken åpnet 09.00 og vi ble enige om at vi skulle være der når den åpnet for å få mest mulig fisking ut av dagen. Jeg klarte likevel ikke å holde meg, så jeg dro ut på fjorden for å fiske blålange. Det var jo tross alt en time til vi skulle på butikken. Dette endte dessverre med null blålange til meg denne gangen også. Etter en kjapp tur på butikken var jeg ute på sjøen igjen i halv 10 tiden. Raphael var så og si død (litt for mye voksenbrus natta før) så jeg dro ut alene for å fiske piggskate. Etter 20 min med agnet på bunn kjente jeg et par kraftige napp. Jeg slapp ut sen fra snella og lot den få litt tid til å sluke hele agnet. Jeg lot det gå 20-30 sekunder før jeg tok sjangsen på å gi tilslag. Jeg sveivte alt jeg kunne til det ble full bøy i stanga og ga et nokså brukbart tilsalg, og møtte fast fisk. Litt fight i starten før den etter hvert bare ble tung å dra opp. Skate var det eneste som poppa opp i hodet mitt, og det hadde jeg rett i. Tok den fort i håven og art #61 var et faktum. Jeg ringte Tommy for å høre hvordan de lå an med tanke på noen bilder. De var på vei til skateplassen selv, så der hadde jeg flaks. Etter litt bilder ble fisken satt fint tilbake igjen.
Foto: Tommy Berg Lian
Piggskate var et faktum. Jeg hadde nå tenkt meg ut på dypet igjen for et nytt forsøk etter blålange, men disse planene ble fort endret. Raphael hadde stått opp fra de døde, og ville også ha piggskate, så jeg kjørte inn å hentet han før vi igjen var på vei til skateplassen. Dette endte med ingen skater på Raphael, mens jeg like så godt dro opp en til bare for å vise han at de var der. "Eg bare drar de". "Ein e flaks, to e dårlig gjort når Raph mangle den". 

Da vi skulle kjøre videre for å fiske blålange begynte motoren vår plutselig å mislike meg og Raphael. Heldigvis var Tommyene i nærheten. Tommy Berg Lian og Tommy Mangerøy kan det meste. De fant ut hva som var gale, og de klarte å fikse det. Tusen takk for det gutter. På vei tilbake og bort til blålangene havarerte motoren igjen (samme feil) og vi ble nødt til å et par ufrivillige timer på land. Litt mat gled rett ned, og det hadde vi egentlig bare godt av. Espen Knarvik kom etter hvert til land og tok en kikk på motoren. Han fikset det nokså greit han også, men vi måtte vente på at Tommyene skulle komme land med strips før vi kunne kjøre utpå igjen. Etter litt stripsing var vi sikre på at feilen ikke kom til å skje igjen og vi var igjen tilbake på de 7 hav. Må nok en gang takke Tommyene og Espen for fiksing av motor, vi hadde aldri klart det selv. Jeg og Raphael klarte ikke å få opp dekselet på motoren engang. Snakk om amatører!

Denne gang kjørte vi over fjorden igjen på blåkjeft plassen fordi Raph ville ha stor brosme. Det begynte å blåse opp, og da vi var fremme var det ikke vits i å fiske.. Vi drev så fort at vi hadde ikke sjangs. Etter litt prøving og mest feiling fant vi ut at vi skulle kjøre tilbake igjen å legge oss på anker med Tommy B og Henrik Knudsen Vågenes. Her skulle det prøves på alt som fantes på dypet. Vi la oss på anker på 350 meters dyp. Spisskate, blålange, brosme, skolest, hvitskate.. å di. Tommy og Henrik flekte opp blålanger i et bankende kjør. Jeg fikk bare en hågjell, og var ganske så lang i trynet der jeg satt og så på blålangene som ble heist opp i den andre båten. Raphael ville inn å sove kl 02.00, så jeg kjørte ham inn og hentet hodelykt med det samme. Jeg føyk ut igjen på dypet og koblet meg til båten til Tommy og Henrik igjen. Jeg fikk et run på stanga som jeg hadde god tro på blålange, men skuffelsen ble stor da det kom opp en brosme. 
Brosme ca 3 kg

Vi ga oss og var inne i båhavna i 6 tiden om morgenen. De andre gikk for å sove, mens jeg fortsatt var gira på å få nye arter. Jeg tok en kikk på bensinmåleren og så at det var lite igjen, men jeg tok en sjangs. Det var for mye drift til å fiske etter blålange uten anker, så jeg kjørte inn til skateplassen for å drifte etter glassvar. Det er nemlig drifting som gjelder på glassvaren. På skateplassen var det helt stille, så jeg måtte løse det med å sette motoren i revers i 20 sekunder etter at jeg hadde sluppet ut agnet, for så å stoppe motoren og dra snøret inn mot meg igjen. Jeg fikk da samme effekten som om det hadde vært litt bølger. Jeg kjente napp ganske raskt og opp kom det en flatfisk. GLASSVAR. Art #62. Jeg dro like så godt en til like etter. "Eg bare drar de, ein e flaks, to - bare fordi de andre ligge inne å sove".
Foto: Albin Dal

Kvart på 8 om morgenen var jeg innom hytta for jeg skulle vekke Raph kl 08.00. Han var trøtt for å si det mildt. Det betydde bare at det var mer fisketid til meg. 

Bølgene hadde nå roet seg og jeg dro ut igjen på ca samme plass vi lå på anker noen timer før. Tok det på godt gammeldags øyemål. Det er noen som bare har det ;) Nå tok jeg skolest-tackelet mitt og kuttet monoen nederst, slik at første krok kom 3,5 meter over bunn istedetfor 9. Skolest hadde jeg nemlig ikke så voldsomt stor tro på, så det var igjen blålange som var hovedmålet. Slep på bunn etter skate, nederste krok over slep var 3,5 meter over bunn, og øverste krok var ca 15 meter over bunn. I utgangspunktet hadde jeg sjangs på det som måtte finnes nedpå dypet nå. Jeg senkte ned på rundt 350 meter +. Jeg var nå blitt fryktelig trøtt etter null søvn denne natten, og 4 timer natten før. Jeg duppet helt av og våknet av at det runnet i stanga mi. Jeg lot det gå 20 sekunder før jeg ga tilslag. Etter tilslaget kjente jeg ingenting. Etter et halvt minutt kjente jeg igjen et par små napp i stanga mi, og ga tilslag igjen. Jeg kjente ingenting, men det var litt tyngre enn vanlig. Jeg sveivte opp, det var jo tydeligvis noe på i enden av fjorden. På vei opp kjente jeg at det var litt smånapping i stanga inni mellom. Jeg tenkte gjennom hva dette kunne være for noe.
"Havmus? Det vett eg ikkje for eg vett ikkje koss den nappe. Vassild eller kolmule? Må jo ver altfor store agn for de. Pigghå? Njæø, mest nei, for lite napping. Svarthå? Akkurat som om det e litt for tungt, men kanskje ein dubleet. Hågjell? Ja mest sannsynlig :( Heeii vent litt.. Skolest? På ein måde litt for mye liv i den enn det eg har hørt om den, men det e jo ikkje SÅ mye liv i den heller, bare av og t eg kjenne bittelitt napping, men det e nok hågjell. Eller..?" 
Jeg ble faktisk litt skjelven av disse tankene mine fordi jeg visste jo hva det KUNNE være. Svivelen kom opp til stangtuppen og jeg lente meg over for å se og dra opp tackelet for hånd. Ingenting helt oppe, men jeg kjente jo at det var noe her. Etter at jeg hadde dratt opp et par meter kom det opp en svarthå, men jeg kjente fortsatt at det var noe mer på. Jeg lente meg over ripa igjen og fikk helt parkinson da jeg så hva som hang på den nederste kroken. SKOLEST!!!!!!! Jeg fant frem håven. Da jeg fikk fisken inn i håven kom de sykeste jubelbrølene jeg har hatt noen gang. Bare spør de som var på land. Jubelen runger enda i Hardangerfjordene. Dette var helt rått! Det er det sykeste fiskeøyeblikket jeg har hatt noengang. Drømmefisken min lå i håven. Jeg ble sittende et par minutt i fosterstilling å bare se på drømmefisken min før jeg tok ut kroken og heiste opp de siste metrene av tackelet mitt. For en opplevelse!! 

20 min etter at jeg fikk skolesten fikk jeg telefon fra Tommy om at jeg måtte komme meg inn for å rekke premieutdelingen. Da jeg hadde kjørt i et minutt stoppet motoren pga for lite bensin. Jeg så egentlig hvordan dette kom til å ende med bensinen før jeg dro ut, men jeg måtte bare ha en SKO! Må du så må du..å di. Du kjenner sikkert til det ;) Skal du ha skolest så skal du ha skolest. Litt må man betale for drømmefisken! Jeg ringte Tommy, og han og Henrik var fremme hos meg med tau noen minutter etterpå. "Fekk sko, gadd ikkje kjøra inn eingang..å di". Må nok en gang takke Tommy og Henrik for hjelp. Gode karer det der! 
Jeg kom slepende inn i båthavna mens de andre sto på brygga og gratulerte meg med drømmefisk. Albin Dal hadde med seg et skikkelig kamera, så det ble tatt bilder på brygga. Takker så mye for bildene Albin ☺️
Foto: Albin Dal
Og ett poseringsbilde til ære for Tommy B (alltid fingrene i veien så man ikke ser fisken)
Foto: Albin Dal
"Får du no SKO? Mest JA!"
"Ein e flaks, to e.. ein støvel og ein SKO..å di??"


Etter bildene var det premieutdeling for "beste fisk". Peter Lie hadde dagen før fått en spisskate på 11,6 kg(!!), og jeg nå en skolest på 1,8 kg. Rett og slett to drømmefisker! Førstepremien ble delt på meg og Peter ☺️ 
Mathias Botnen til høyre (fantastisk arrangør) meg i midten (førstepremievinner) og Peter Lie til venstre (fantastisk arrangør og førstepremievinner). Det ble champis på vinnerne.
 
Her har vi hele gjengen ☺️


Peter og jeg fikk noen fantastiske premier!

Tusen takk for det ☺️

Jeg vil takke alle som var med på turen. Dere er fine folk som bare vil hverandre godt, og dere hjelper med glede andre. Dere reddet Raphael og meg sin tur med tanke på motor problemer og bensinproblemer. Takk for alle tips og takk til Peter og Mathias for arrangementet og for deling av gode spotter ☺️
Så vil jeg gi en ekstra takk til Tommy Berg Lian og mitt søskenbarn Raphael Pedersen som er så sinnsykt snille og donerer hver sin fiskestang til meg, og også en snelle. Dette er utstyr fra de øverste rekkene og koster mange tusen i butikkene. TUSEN HJERTELIG TAKK! ☺️

LYSINGFISKE I BERGEN


På fredag da jeg ble plukket opp fikk jeg meg en kjempeoverraskelse i bilen. Tommy hadde nemlig fikset oss en omvei på turen hjem fra Hardanger. Vi skulle ta følge med bergenserne innom Bergen på veien hjem på guidet lysingfiske. Og dette slo ikke feil! Lysing er en helt syk fisk som det bor enorme krefter i. En skikkelig rovfisk. Guidene vi skulle bli med var Tommy Mangerøy og Espen Knarvik. Man merket at disse hadde vært ute på lysingfiske før for å si det sånn! 

Vi møtte bergenserne i Bergen. Jeg og Raph i båt med Espen, og Tommyene i den andre båten. Forhåpningene var store. Jeg tenkte at etter jeg hadde dratt opp 4 nye arter på denne turen, og toppet det hele med skolest, skulle karmaen komme og overta, men er man i støtet så er man i støtet. 

Vi kjørte ut til lysingplassen og fikk beskjed om hvordan det typiske lysingnappet var og hva vi skulle gjøre da vi kjente nappene. Først brukte vi litt tid på å finne lysingen, men etter hvert fikk vi de typiske nappene. Men vi klarte aldri å få fast fisk. Enten var fisken for liten for pilken, eller så var det bare to amatører i båten som ikke gjorde det skikkelig når vi først kjente nappene. Mest det siste vil jeg påstå. 
Plutselig smeller det i stanga til Raph og det blir full bøy i stanga. Men den kommer seg løs like fort som den kom. Dette var en stor fisk! Like etter kjenner jeg det typiske lysingnappet i min stang. Jeg har nå lært av guiden (Espen Knarvik) og gir den litt mer tid. Jeg løfter litt på stanga for å kjenne om den er der før jeg gir et tilslag det lukter fast fisk av. Og det ble det. Full bøy i stanga og den svømte for harde livet. Jeg sveivte i et jevnt tempo hele veien, og kjente at dette var mest sannsynlig ny allround pers på meg som var på 5kg. 20 meter før overflaten satte den inn et Northug rykk av dimensjoner og stanga sto igjen i full bøy. Jeg satte bremsen på snella slik at den kunne dra ut litt sen sånn at den ikke skulle ryke. Espen visste hva det gikk i og sto bare å lo. Jeg fortsatte å sveive og opp kom det (i midt hode) en kjempelysing. Espen fikk tatt kleppen i den, og den ble veid til 7kg! Art #64 var sikret å di. 




Foto på alle var Raphael Pedersen
Her sammen med guid Espen. 


Tommy B fikk også en meget solid lysing på 5,2kg!

Foto: Tommy Mangerøy

Tusen takk til Espen og Tommy M for fantastisk guiding. Dere er konge!
Dette var en meget vellykket tur på alle måter. Det eneste som ikke satt denne turen var blålangen, men den tar jeg senere ☺️

Film fra turen kommer!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar