Første i Norge og art nr 78!

Det startet vel ifjor høst. Det var da jeg begynte å tenke på denne fisken. Det var ikke mange positive tanker. Det var mer "rennefart" og "jeg er ikke kokken din" tanker. Dette var en skikkelig "Rudolffisk". Alikevel var det noe med denne fisken. Noe som fikk meg til å virkelig ville klare å fange den. Liten, underlig, og det var og er mye ukjent med denne fisken. Ingen hadde før fanget denne på sportsfiskeutstyr i Norge, og den er bare blitt sett av dykkere noen få steder i landet. Men skulle det bety at den var umulig å fange? Mest nei.

I Stavanger bor Rudolf. Og Rudolf dykker. Rudolf har dykket i hafrsfjorden, og har fortalt om en koloni av arten. Det skal visst være mange av dem. Det trigget meg. Jeg fikk sånn noenlunde vite hvor de befant seg, men jeg rakk ikke ut til dem ved å stå på land å fiske. Tidlig i vår fikk jeg vite om nettsiden Netthandelen.no, og jeg tror de er blitt veldig glad for å få meg som kunde. Først gikk jeg til innkjøp av "Jazzinien", en scooter. "Jazzinien" hadde som hovedoppgave å generelt jazze ting opp. Da kunne jeg lettere komme meg rundt i nærområdet for å jakte etter nye arter. Jeg hadde likevel en tanke som lå litt for seg selv helt bakerst i lillehjernen om at denne scooteren skulle frakte mine neste kjøp på netthandelen ned til en strand. Senere kjøpte jeg en elektrisk motor som skulle kjøre meg i en fart uten like bort til "åstedet" hvor alt skulle skje. For å si det sånn, farten var helt uten like! Men egentlig mer negativ enn positiv.  Da jeg hadde kjøpte meg motor, måtte jeg jo også skaffe meg en båt å bruke den på. En liten gummibåt ble derfor neste kjøpet mitt på netthandelen. Dette har vært nøye planlagt, men er vel egentlig ganske komisk å tenke tilbake på. Gummibåten har nå blitt døpt for "Havets heilagste", dere kommer til å skjønne hvorfor.. Nå hadde jeg alt utstyret jeg trengte, spotten hvor kolonien lå hadde jeg også fått, så nå var det bare å begynne å gutse. To tackler ble laget med glidebom og tre kroker i str 14 ble knyttet på. Nå var jeg ready to take off, på ein måde..

Det første forsøket var for en uke siden. Ingen visste hvilken tid på døgnet man skulle fiske etter dem, så det ble nattfiske da det var litt mye vind for den lille båten min på dagtid. Dette forsøket resulterte i 2 mini sandflyndrer. Ingenting mer å si om det. Et par dager etter prøvde jeg meg igjen, denne gang på dagtid. Var ikke mye å rope hurra for der i gården! 15 sandflyndrer ble det forsøk nr 2. Allerede nå skjønte jeg at dette her kunne bli et meget langt prosjekt. Men jeg hadde alikevel litt troen på at det kunne gå. Det var jo ikke blitt gjort noe særlig med forsøk før, med unntak av et par av dykkeren selv. Men det måtte helst være på nattestid om de i det hele tatt skulle få sjansen til å ta agnet mitt før sandflyndrene bokstaveligtalt allerede hang i en tynn tråd, snøret mitt.

Inatt stakk jeg ut etter jobb og gjorde mitt tredje forsøk. Jeg tenkte jeg måtte nok opp i en 20 forsøk minst før jeg skulle få den, så det var jo greit å bli ferdig med de 19 i forkant rimelig kjapt. Med en svær bag på ryggen med gummibåten oppi, et batteri mellom beina som var meget unødvendig tungt, og en sekk på magen med stenger som pekte ut i alle retninger, kjørte jeg scooteren ned til den stranda det hele skulle sjøsettes på. Jeg måtte selvfølgelig kjøre ned alt dette utstyret først, for så å kjøre hjem igjen for å hente turboen av en elektrisk motor. Alt kunne jo ikke få plass på en og samme scooter.. Båten ble pumpet opp, utstyret slengt oppi og motoren ble koblet til. Jeg sikta meg inn på spotten, en stein som anker ble senket, og jeg lå perfekt der jeg ville ligge. Stanga ble sluppet ned og søkket ble heist rett over bunn slik at slepet med bittesmå biter av kokt reke kunne henge å flagre litt langs bunnen.

Når man kikkfisker småfisk så finner man fort ut at fisken blir mye mer interessert med en gang det er litt fart i agnet, så planen var å prøve skape litt fart i agnet nede på 20-30 meters dyp, uten at den relativt lille fisken skulle bli skremt av søkket som slo i bunn inni mellom. Stangen ble lagt over båtripa slik at de små bølgene som var vippet agnet og søkket litt opp og ned uten at det var for voldsomt. Etter 5-10 min begynte snøret å gå litt og litt ut hele veien. Men hvordan kunne det ha seg? jeg lå jo på anker og på samme dybde hele tiden. Veldig liten fisk på dypere vann enn kikkfiskedybder kan være vriene å kjenne nappene på. Men da jeg begynte å sveive var det napp innimellom, men ikke et typisk sandflyndre napp. Da tackelet kom opp kom en liten, lang, tynn fisk opp og jeg hadde klart å fange targetarten på bare 3 forsøk! LANGHALET LANGEBARN!! Det var en drømmefisk det! Den første av arten som har blitt fanget på stang i Norge. Æ tok an, men ikkje tenk på det.. ;) Snapper ble sendt ut og de som var våkne gikk i den velkjente "teinå" en etter en. Herlig følelse av å få til noe man virkelig har gått inn for å klare, selvom jeg kan innrømme at det hadde vært mer rettferdig om jeg i det minste hadde brukt 10 forsøk mer på å få den. Men det tar jeg vel rennefart i!

Foto: John Olav Florø-Larsen

Fisken ble veid til 21gram 12 timer etter den ble fanget.

Fisken ble målt til 22cm.

En stor takk må selvfølgelig sendes i retning Rudolf Svendsen som dykker og finner alle disse fantasifiskene for oss.



Jeg har visst ikke skrevet om min siste fangst her.. men det var en nordlig tangbrosme fra Bergen. Den var min art nr 77.