Min første norgesrekord, kystringbuk

Den fisken jeg har brukt desidert mest tid på å få til å bite er Kystringbuken. Det var en tålmodighetsprøve av dimensjoner for min del. Problemet var ikke å finne fisken, for den var det mer enn nok av, men å få den til å bite. Fisken ligner på og kjennes ut som en liten gelèklump og er som regel oransj, men fargen kan variere noe.
Jeg hadde tilsammen 16 turer etter denne fisken før jeg endelig fikk den til å bite. Fisken så jeg flere av på hver tur, og jeg fikk også fisket på flere på hver tur. Jeg dunket en #20 krok med altslags forskjellig agn i tryne på fisken i tilsammen 16-17 timer uten at noe skjedde. De lå bare og lo av hele opplegget mitt, og kystringbuken ledet på dette tidspunktet nermere 70-0 over meg. De svømte ikke, de bet ikke, de lå bare helt stille akkurat som de var i koma eller noe sånn. Jeg kunne uten problemer strekke hånda mi ned i vannet og fange fisken.

Fremgangsmåten for å fiske på denne fisken var helt ny for meg, men veldig spennende. Jeg ble helt hekta. Man legger seg altså langstrakt ned på flytebrygga, og vender fysisk på tangbladene som er festet til flytebrygga, med en pinne, håv eller rett og slett hånda (JA det BLIR kaldt i lengden!!). Kystringbuken ligger som regel inni eller på baksiden av tangbladene. Når man har funnet en, må man dempe lyset, for de kan være ganske lyssky. Man må holde tangbladet slik at det er mulig å fiske på fisken, for så å presentere agnet for den. Dette kan være problematisk (kommer an på hvordan fisken ligger) og det er lettere hvis man er to, slik at den ene kan holde tangbladet mens du konsentrerer deg om å fiske. Et tips for å få den til å bite er å dunke den i trynet med agnet. Ikke bare "jokk" opp og ned foran fisken, men dunk agnet i trynet på den. Man må også være på hugget når fisken velger å bite, for den er utrolig kjapp med å spytte agnet ut igjen. Tenk på hvor kjapp skyggen din er..du må være kjappere!

På den 16ende turen skulle all fiaskoen endelig ta en ny vending. Jeg fikk en melding i 11-12 tiden på kvelden om at det denne kvelden var blitt tatt 3 stk, og at NÅ biter de. Et par timer senere hadde jeg tatt en vurdering på at denne sjangsen kunne jeg ikke gå glipp av. Heiv meg på sykkelen og tok en "Thor Hushovd" bort til spotten. Oksen fra Grimstad har aldri syklet så fort før! Var fremme ved spotten i 3-halv 4 tiden. Det tok ikke lang tid før jeg fant den første kystringbuken. Jeg agnet med en bit av en råreke, å senket ned rett foran tryne på fisken. Den tok momentant og fisken måtte bare godta å se stjerner, klar himmel og en stor sol i pannen på meg iform av hodelykt. Endelig fikk jeg den, og stillingen ble brått endret til 80-70 til meg. Ny art og 5,7gram.

Ein stk løgnass. Fornøyde i tryne med ny art!

På alle disse turene hadde jeg sett fisk som var over den gjeldene norgesrekorden til JOFL som var på 8,5gram, (uoffisiell 8,7) og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å slå den. Et par uker og noen turer senere så jeg en Kystringbuk med et fantastisk flott mønster, og jeg ble sugen på å prøve å fiske den. Jeg slapp ned en krok med litt kokt reke, og fisken virket aggressiv. Den svømte etter agnet og gapte over. Jeg gjorde tilslag og møtte fast fisk. Opp på land, og min fineste fisk noensinne var et faktum. Jeg ble så fascinert over mønsteret at jeg nesten glemte å veie den. Da jeg la den på vekta fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. 9,2 gram viste vekta, og dette var da ny norgesrekord å di..!

Fineste norgesrekorden ever!

Jeg visste at denne rekorden ikke kom til å stå lenge, for det fantes mye større fisk her. Men alikevel utrolig kult med norgesrekord. Jeg hadde rett angående rekorden.. Det tok ikke mange ukene før JOFL igjen var på hogget og flekket opp en Kystringbuk på hele 10,5gram. Han tok dermed tilbake rekorden, men jeg gir meg ikke uten kamp. Et par uker senere var jeg igjen ute for å fiske kystringbuk, og nå var snittstørrelsen gått opp betraktelig. Men fisken var også mye mer lyssky nå enn før. Jeg så snuten på en kystringbuk inni et tangblad. Den lå med hele kroppen inni tangbladet, så jeg klarte ikke se hvor stor fisken var. Kroken med kokt reke ble senket ned i tangbladet. Jeg løftet stanga bittelitt og jeg kjente med engang forsiktig napping i stangtuppen. Jeg heiste fisken opp, og så at denne var STOR. Microvekta mi hadde sett sine bedre dager, og hadde nå tatt kvelden. Ny vekt var på vei i posten, så fisken måtte bli med hjem en tur i fryseren før den kunne veies. Jeg gjorde et siste forsøk på å få gang på vekta mi, og den våknet plutselig til live igjen, og fisken ble satt til tining. Ferdig tint ble fisken veid til 11,5gram, og norgesrekorden var igjen kommet i mine hender. Denne rekorden håper jeg kommer til å stå til neste år hvertfall. Hvis jeg ikke har forbedret den ytterligere før det ;)

Norgesrekord å di!